Hett liv i kaldt hav

For første gang er livet i sydende svarte skorsteiner på havbunnen nær Antarktis kartlagt. Og der går det hett for seg, blant nye arter av sjøstjerner, yetikrabber og en blek blekksprut.

Publisert

Lyskasterne fra miniundervannsbåten har kastet sitt kalde lys over varmt liv i evig mørke, nær de undersjøiske hete oppkommene i Søratlanteren. De har sveipet over hittil ukjente arter:

En rovsjøstjerne som famlet seg fram med sine sju armer over et teppe av kravlende krepsdyr. En ny variant av yetikrabben, med sine kjempeklør. Og en blek blekksprut av ukjent opprinnelse.

Uidentifisert blek blekksprut fotografert med kameraet til den ubemannede miniubåten Isis ved den svarte skorsteinen på East Scotia Ridge. (Foto: Oxford University)
Uidentifisert blek blekksprut fotografert med kameraet til den ubemannede miniubåten Isis ved den svarte skorsteinen på East Scotia Ridge. (Foto: Oxford University)

De nye dyrene blir nå verdenskjente gjennom en artikkel i tidsskriftet PLoS Biology. Men historien om hvordan de ble funnet, starter egentlig tolv år tidligere.

Undersjøisk fontene

I 1999 seilte et forskningsfartøy om lag 150 kilometer vest for de øde og steile Sør-Sandwichøyene i Søratlanteren.

Båten slepte en sonar dypt nede i havet, rett over havbunnen på 2500 meters dyp. Den sendte ut kraftige lydsignaler som ga ekko tilbake. Slik kunne forskerne kartlegge havbunnen.

Et instrument som målte lysspredningen i vannet var også festet til sonaren. Det registrerte partikler i vannet. De kunne tyde på en undersjøisk fontene av varmt vann og gasser fra jordas indre, det som kan kalles en svart røyker (black smoker), eller en svart skorstein.

Disse svarte skorsteinene ligger i et område som kalles Elfenbenstårnet på East Scotia Ridge. På selve skorsteinen lever en type kreps, kalt Kiwa, og i området mellom skorsteinene en tidligere ubeskrevet snegle av familien Peltospiridae. (Foto: Leigh Marsh, University of Southampton, Southampton)
Disse svarte skorsteinene ligger i et område som kalles Elfenbenstårnet på East Scotia Ridge. På selve skorsteinen lever en type kreps, kalt Kiwa, og i området mellom skorsteinene en tidligere ubeskrevet snegle av familien Peltospiridae. (Foto: Leigh Marsh, University of Southampton, Southampton)

Djevelens punsjbolle

Elleve år seinere vendte britiske, amerikanske og spanske forskere tilbake til området for å kartlegge livet i de undersjøiske geysirene på East Scotia Ridge.

Langs denne undersjøiske fjellryggen har jordskorpeplater glidd fra hverandre med en fart på rundt 7 centimeter i året de siste 15 millioner årene.

Kameraene til den ubemannede miniubåten Isis sveipet over havbunnen, blant annet to kilometer nord for et undersjøisk krater som har fått navnet Djevelens punsjbolle.

Livets urkilde

Og det syder godt nede i mørket. Vannet omkring er på frysepunktet, der hete strømmer freser opp fra jordas indre. Det enorme trykket hindrer vannet i å koke, selv ved 400 plussgrader.

Mørk røyk av hydrogensulfid og metaller lar de svarte skorsteinene leve opp til navnet sitt.

De stinkende stoffene gir næring til en bakterieflora som utnytter den kjemiske energien til erstatning for manglende sollys.

Disse bakteriene danner fundamentet i en av verdens kanskje mest opprinnelige næringspyramider. Forskerne tror nemlig at livet kan ha oppstått ved slike undersjøiske geysirer.

Og noen av disse næringspyramidene er også ganske merkelige.

Deler godene

Her finnes nemlig dyr som har erstattet pyramiden med flat organisering. Tenk deg at du ikke hadde mage og tarmer, men at du isteden hadde kompiser i en pose rundt livet som fordøyde maten for deg.

Da kan du leve deg inn i hverdagen til skjeggormen Riftia pachyptila. Den voksne kjempeormen kan bli tre meter lang, og vifter maten innpå med tentakler.

Men den har ikke noe eget fordøyelsesorgan. Isteden fôrer den bakterier som holder til i en dertil egnet pose, trophosomen. Bakteriene deler godene med skjeggormen, i det som kalles endosymbiose.

Også reker, mollusker og andre dyr benytter seg av bakterienes tjenester. Det er et stort og underlig livsmangfold i de svarte skorsteinene.

En enorm koloni av en ny art Yetikrabbe i en svart skorstein på East Scotia Ridge (Foto: Oxford University)
En enorm koloni av en ny art Yetikrabbe i en svart skorstein på East Scotia Ridge (Foto: Oxford University)

Mer mangfoldig i sør

Dette livsmangfoldet er helt motsatt av på land. Her øker livsmangfoldet jo nærmere ekvator vi kommer. Det største mangfoldet finnes i de tropiske regnskogene.

Dypt nede på havbunnen øker faktisk mangfoldet for noen dyregrupper jo lenger vekk fra ekvator du kommer, i retning mot Antarktis. Og de svarte skorsteinene er intet unntak.

De er spesielt spennende, fordi hver skorstein er et økosystem for seg selv, som varme oaser i en ørken av kulde.

Gruvedrift truer

Men det unike dyrelivet kan være truet. De svarte skorsteiner er nemlig også et oppkomme av svovelforbindelser med verdifulle metaller, blant annet kobber.

Interessen for disse metallene øker, og et kanadisk firma planlegger gruvedrift ved en utdødd svart skorstein ved Ny Guinea i 2013.

Derfor tar forskerne til orde for at de svarte skorsteinene må fredes. Områdene på East Scotia Ridge vil være beskyttet av Antarktistraktaten.

Protokollen om miljøvern ble vedtatt i 1998. Den utpeker Antarktis til et naturreservat, og forplikter til vern av miljø og økosystemer.

Referanse:

Alex D. Rogers et.al: The Discovery of New Deep-Sea Hydrothermal Vent Communities in the Southern Ocean and Implications for Biogeography, PLoS Biology, januar 2012, vol. 10, utgave 1, e100123, doi:10.1371/journal.pbio.1001234