Svenske forskere mener de har funnet noe som gir styrke til en av teoriene om hvordan fuglene begynte å fly. (Foto: Serkan Mutan / Shutterstock / NTB Scanpix)
Hvordan begynte fuglene å fly?
Fugler sparer mer energi ved å fly langs bakken, enn forskere hittil har trodd. Forskerne bak en ny studie mener at denne oppdagelsen gir styrke til en av teoriene om hvordan fuglene begynte å fly.
Tidligere har forskere støttet seg på modeller. Nå har de målt bakkeeffekten, ved å la flaggermus fly i vanntunneller. Kort fortalt innebærer bakkeeffekten at en overflate, bakke eller vann, fungerer som et aerodynamisk speil som øker lufttrykket under vingene. Det gjør at det å fly krever mindre energi.
– Målingene våre viser at bakkeeffekten gjør at de sparer dobbelt så mye energi som tidligere modeller har vist, sier Christoffer Johansson, biolog ved Lund Universitet i Sverige.
Forutsetningene er best når overflaten er jevn, for eksempel en speilblank vannoverflate der flaggermus og fugler fanger insekter eller drikker samtidig som de flyr. Selv om studien ble gjort på flaggermus, gjelder det samme også fugler og insekter.
– Det er så klart spekulasjoner, men om det er slik at flaksende dyr sparer mer energi enn vi tidligere trodde når de flyr nær bakken, så blir «ground up»-teorien mer sannsynlig. Det vil si at dyrene begynte å fly ved å løpe og hoppe langs bakken, med flaksende forstadier til vinger, sier Christoffer Johansson.
For lite kunnskap
Zoolog Petter Bøckmann mener at vi har for lite kunnskap til å kunne basere oss utelukkende på teorien om «ground up».
En annen teori er nemlig «tree down». Den handler om at dyrene hadde egenskaper som gjorde at de kunne glidefly fra trær og klipper, og etter hvert gikk de over til aktiv flyvning. En annen er «vector assisted climbing», der en mener at dyrene har løpt opp i trærne ved hjelp av vingekraft.
Bøckmann mener at den ene teorien ikke kan utelukke den andre. Han mener videre at noe av problemet er at en nesten aldri finner fossiler av skogsdyr, og at det da blir vanskelig å bevise teorier som «tree down» og «vector assisted climbing». Forskerne har for eksempel ikke funnet noen fossiler som viser utviklingen fra spissmus til flaggermus.
– Legger du en død rotte i skogen, vil det ikke gå lange tiden før en rev forsyner seg. Ligger den derimot i ørkenen, er det større sjanse for at den får ligge i fred, forråtne og siden vaskes ned en elv. Da legges det til rette for fossildannelser, sier Bøckmann til forskning.no.
Tilgangen på fossiler kan være avgjørende
Fossiloversikten bestemmes dermed av naturforholdene, og vår tilgang på fossiler kan igjen ha innvirkning på hvilke teorier vi ser på som mest sannsynlige.
– Nesten alt vi har av fossiler er fra sletter og halvørken. Det kan være fristende å se på «ground up»-teorien, nettopp fordi det passer best med det vi finner. På samme tid kan det godt være at utviklingen av fuglers flyveegenskaper har skjedd i et annet miljø, for eksempel i skogen.
Bøckmann sier at det korrekte vil være å si at vi egentlig ikke vet hvordan fuglenes «take-off» startet, og vi har foreløpig ikke noen måte å utelukke noen av teoriene på. Det nye forskningsresultatet gjør heller ikke det, avslutter han.
Referanse:
Johansson et al., 2018, Current Biology 28, 1–6 November 5, 2018 ª 2018 Elsevier Ltd. https://doi.org/10.1016/j.cub.2018.09.011
