Denne 3D-modellen er av dronten eller dodo-fuglen er basert på laserskanning av et skjelett som tidligere nesten ikke har vært studert av forskere. Modellen er utstilt på Naturhistorisk museum i Durban i Sør-Afrika. Prøv selv å dreie modellen i vinduet nedenfor. (Bilde: Aves 3D/National Science Foundation)
Denne 3D-modellen er av dronten eller dodo-fuglen er basert på laserskanning av et skjelett som tidligere nesten ikke har vært studert av forskere. Modellen er utstilt på Naturhistorisk museum i Durban i Sør-Afrika. Prøv selv å dreie modellen i vinduet nedenfor. (Bilde: Aves 3D/National Science Foundation)

Se dronten i 3D

Utdødd kjempedue i ny og riktigere fasong - med skjelett komplett.

Publisert

Durban Dodo Skeleton - Anatomically Correct Pose by Aves 3D on Sketchfab

 

For første gang kan du snu og dreie på skjelettet av en dronte – kjempefuglen som døde ut på slutten av 1600-tallet.

Mange museer har utstilt skjeletter av dronter, men bare to steder er de nesten komplette. 

Det er nettopp fordi skjelettene er komplette at de gir et mer sannferdig bilde av dronten, eller dodoen, som den også kalles.

Skjeletter som er satt sammen av flere eksemplarer, kan ha knokler av forskjellig størrelse, eller på annen måte ikke passe sammen som helhet.

Fransk motestylist fant skjelett

De to komplette skjelettene ble oppdaget for over hundre år siden av en amatørforsker, den franske motestylisten Louis Etienne Thirioux.

De to skjelettene han fant, har merkelig nok aldri tidligere blitt studert skikkelig av forskere, ifølge en pressemelding fra Journal of Vertebrate Paleontology, der studien er publisert.

Ett komplett

Det ene av skjelettene som Thirioux fant, er utstilt på Mauritius i Det indiske hav, der dronten levde. Det andre kan sees i Durban i Sør-Afrika.

Det er riktignok bare nesten komplett. Det har enkelte deler fra et annet skjelett, blant annet hodeskallen.

Feil kroppsholdning

– Skjelettet fra Mauritius er det aller mest komplette av de to, men fordi vi trengte tillatelse fra museet, er det Durban-skjelettet som nå er lagt ut på nettet, sier Hanneke Meijer til forskning.no.

Meijer er førsteamanuensis ved Avdeling for naturhistorie på Universitetet i Bergen. Hun har vært med på å kartlegge de to skjelettene.

3D-modellene finnes i to versjoner. Den ene viser hvordan forskerne tidligere trodde at dronten stod mer oppreist enn den faktisk gjør. Den nye versjonen viser en lavere kroppsholdning. 

Forskerne tidligere at dronten stod mer oppreist, som vist til venstre. (Se 3D-modellen her!) Den nye studien viser at den hadde en mer framoverlent kroppsholdning, som vist til høyre. (Foto: (Bilde: Fra 3D-modeller av Aves 3D/National Science Foundation))
Forskerne tidligere at dronten stod mer oppreist, som vist til venstre. (Se 3D-modellen her!) Den nye studien viser at den hadde en mer framoverlent kroppsholdning, som vist til høyre. (Foto: (Bilde: Fra 3D-modeller av Aves 3D/National Science Foundation))

I slekt med duer

Begge de ømfintlige skjelettene ble likevel 3D-skannet med laser på stedet og studert i detalj av Meijer og kollegene hennes fra mange land. Arbeidet tok fem år.

– For meg var det spesielt fint å studere skallen på dronten, forteller hun.

– Du kan se hvordan den skiller seg fra skallen til dens nærmeste slektning, duene.

På 1900-tallet villedet skallen forskerne til å tro at dronten var i slekt med gribber og ørner. 

– Hvis du bare ser på skallen, er det ikke rart at forskerne trodde den var en rovfugl, sier Meijer.

Men dronten var ikke kjøtteter. Den levet stort sett på nedfallsfrukt, nøtter, frø og røtter. I 2002 ble arvestoffet til dronten kartlagt for første gang. Det avgjorde slektskapet med duene.

Overlevde tørke

Forskerne har ikke bare studert skjelettene som den franske motestylisten fant. De har også gravd fram flere tusen år gamle knokler fra en våtmark på Mauritius, Mare aux Songes.

– Dette området var et tilfluktssted for drontene under tørkeperioder. Her fant de ferskvann, forteller Meijer.

Smakte ikke godt

Det var likevel ikke tørkeperiodene som tok livet av drontene på slutten av 1600-tallet. Det var heller ikke drontenes totale mangel på frykt for mennesker. Drontekjøtt smakte nemlig ikke spesielt godt. 

– Jo lenger det ble kokt, desto mindre mørt og mer smakløst ble det, heter det i en av de tidligste europeiske skildringene av fuglen fra sjøfolk i det hollandske Øst-India-kompaniet.

Tok egg og kyllinger

Likevel var det europeerne som indirekte ble drontens endelikt. Sammen med sjøfolkene kom rotter og hunder til den lille øya der drontene levde.

– Drontene hadde reder på bakken. Rotter, hunder og katter spiste opp egg og kyllinger, forteller Meijer.

Feit rompe

Hun vil også gi drontene oppreisning fra det bildet vi har fått av fuglen som litt dum og dorsk.

– Dronten var ikke klumpete. Den var smart og klarte seg bra på øya, sier hun.

Dronten kalles også for dodo, og det navnet kommer trolig av det nederlandske ordet dodaars, som betyr feit rompe.

At drontene ble kjent som sidrompete fugler, kan skyldes eksemplarene som ble fanget og fraktet til Europa.

– De ble foret opp, og ble feitere enn i vill tilstand. Dessuten varierte trolig vekten på drontene med årstidene, forteller Meijer.

Trolig var ikke dronten (dodoen) så feit og uformelig som i tegningen til venstre fra 1626. Fuglene som ble fanget og fraktet til Europa, ble trolig feitet opp. Drontene kan også ha vært fetere i den kalde årstiden på Mauritius, mener forskerne. Bildet til høyre er fra en bok om utdødde fugler, utgitt i 1907. (Foto: (Ilustrasjoner: Van_den_Venne (t.v.), Frederick William Frohawk, Wikimedia Commons, public domain))
Trolig var ikke dronten (dodoen) så feit og uformelig som i tegningen til venstre fra 1626. Fuglene som ble fanget og fraktet til Europa, ble trolig feitet opp. Drontene kan også ha vært fetere i den kalde årstiden på Mauritius, mener forskerne. Bildet til høyre er fra en bok om utdødde fugler, utgitt i 1907. (Foto: (Ilustrasjoner: Van_den_Venne (t.v.), Frederick William Frohawk, Wikimedia Commons, public domain))

Løp og bet fra seg

Selv om dronten ikke fryktet folk, var den heller ikke dumsnill. 

– Krigsvåpenet deres var munnen, som de kunne bite voldsomt med, heter det i en hollandsk skildring fra 1631.

Knoklene i beina tyder også på at dronten kunne løpe ganske fort, ifølge en artikkel i New Scientist fra 1993. Antagelsen støttes av en skildring av en den skipbrudne sjøfareren Volquard Iversen i 1662, referert samme sted.

– Istedenfor vinger hadde de små flaps, men de kunne løpe veldig fort, skrev han.

Dodomotion project

Meijer og kollegene hennes ønsker nå å bruke knoklene de fant i Mare aux Songes til å vise hvordan dronten faktisk beveget seg. 

Prosjektet hun har deltatt i, kalles da også for Dodomotion Project. Dette blir neste studie fra forskergruppen, forteller hun til forskning.no.

Referanse og lenker:

Kenneth F. Rijsdijk m.fl.: A review of the dodo and its ecosystem: insights from a vertebrate concentration Lagerstätte in Mauritius, Journal of Vertebrate Paleontology Volume 35, Supplement 1, 2015, DOI:10.1080/02724634.2015.1113803, sammendrag

Dodoen for første gang i 3D, artikkel på nettsidene til Universitetet i Bergen

The first 3-D atlas of the extinct dodo, artikkel på nettstedet Science Daily

Justice at last for the dodo, artikkel i New Scientist, 28. august 1993