Sjøliljene er i slekt med sjøstjerner, sjøpølser og kråkeboller. Man trodde lenge sjøliljene bare var å finne blant fossilene, intil den norske marinbiologen GO Sars gjenoppdaget dyret på 1800-tallet.

Nå melder nettsidene til University of Michigan at en av deres forskere, Tomasz Baumiller, sammen med Charles Messing ved Nova Southeastern University i Florida har gått gjennom gamle videoopptak fra universitetets arkiv, og funnet en film som viser hvordan sjøliljen Endoxocrinus parrae beveger seg bortover sjøbunnen på “fingerne”, med “stilken” hengende etter.

Inntil nylig trodde man sjøliljer ikke var i stand til å bevege seg.

Forskning de siste årene har imidlertid vist at de kan bevege seg svært langsomt. Det nye opptaket viser enda en side ved dyrets liv: Når det utsettes for fare, for eksempel fra sjøstjerner eller kråkeboller, som jo er rovdyr, kan de brekke av “stilken” det står på, og krype nokså hurtig avgårde.

Dette er omtrent samme fluktstrategi som våre hjemlige firfisler benytter seg av: De feller halen og stikker av mens rovdyret undersøker haletippen der den ligger og vrir og vrenger på seg.

Det nye opptaket viser at sjøliljen kan bevege seg med en fart av tre til fire centimeter i sekundet - hundrevis av ganger fortere enn man tidligere trodde de kunne.

Du kan se filmen her. (Du trenger Quick Time for å se den).