Hola, panda!

Pandabjørnens hittil første forfar har dukket opp, langt unna de store kinesiske skoger. Den ser nemlig ut til å ha vært spansk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Pandabjørnen har vandret langt siden sin spede begynnelse.

Forskere har nå funnet kjevebein og tenner etter det de mener er de planteetende bjørnenes hittil første forfar i den nordlige regionen Zaragoza i Spania.

Fossilene er 11,6 millioner år gamle, og de presser derfor vår viten om bjørnestammen bakover med over tre millioner år.

Fra Spania til Kina på 3,4 millioner år

Det er forskere blant annet ved det spanske naturhistoriske museet i Madrid som fant kjevene.

Den nye arten har fått navnet Kretzoiarctos beatrix. Kretzoiarctos betyr ”Kretzois bjørn”, og referer til Miklos Kretzoi, en paleontolog som har funnet flere utdøde pandaarter.

Før Kretzoiarctos-restene ble funnet, var det eldste pandabjørnslektningen vi visste om Ailuropoda microta, en panda som levde i Kina for om lag 8,2 millioner år siden.

På 3,4 millioner år har slekten beveget seg den lange veien fra Spania til Kina, og der finner vi bjørnene i dag.

Kretzoiarctos var liten etter dagens pandamålestokk. Den veide sannsynligvis rundt 60 kilo, og var omtrent på størrelse med den minste nålevende bjørnen, malayabjørnen.

Til sammenligning er kjempepandaen en skikkelig rugg som kan veie opptil 160 kilo.

Bare ut ifra disse få beinfunnene har Juan Abella og kollegene funnet ut at kjevens tidligere eier var en pandaslektning. (Foto: Abella et al./PLoS One)

Bambusetende fra starten av?

Evolusjonslinja til pandabjørnene skilte seg fra de andre bjørnenes linje en eller annen gang for mellom 18 og 22 millioner år siden. Den helt tidligste tiden etter skillet vet forskerne foreløpig lite om.

Det er en sjeldenhet for paleontologene å finne hele skjeletter etter dyr. I de aller fleste tilfeller må de nøye seg med småbiter.

For en pandaforsker er det noe i nærheten av jackpot å finne nettopp tenner og kjeve.

Kjempepandaen er nemlig den eneste bjørnen som er nesten utelukkende vegetarianer. Den kan spise kjøtt, men foretrekker bambus. De fleste andre bjørner er altetende, eller for det meste kjøttetende. Så når ble bjørnen plantespesialist?

Ifølge Juan Abella, hovedforfatter bak studien om Kretzoiarctos, tyder tennene på at den var altetende. Men kjeven viser tegn til den spesialiseringen som trengs for at bjørnene skal få i seg seig plantekost.

Det tyder på at bambusetingen kan ha vært et kjennetegn for pandabjørnene helt fra starten av.

Spania på Kretzoiarctos’ tid, i tidsperioden miocen, minnet ifølge forskerne om dagens Kina: Fuktig, varmt og skogkledt. Det er ikke utenkelig at bambus, eller noe som lignet, kan ha vokst der.

Kan godt ha vært svart og hvit

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Selv om Kretzoiarctos levde i det som i dag er Europa, er det ifølge Abella og kollegene for tidlig å konkludere om pandaslekten oppstod her, eller vandret innom på en vandring fra et helt annet sted.

Men var den spanske pandabjørnen svart og hvit?

Det kan forskerne dessverre ikke si noen ting sikkert om fra kjevebeinsrester. Abella velger likevel å spekulere. Han mener det absolutt ikke er utenkelig at Kretzoiarctos hadde tegninger omtrent som dagens bjørner.

Abella forteller nemlig at bjørneunger i flere bjørneraser, ikke bare blant pandaene, har svarte og hvite flekker i pelsen. Og trekk blant unge individer er gjerne evolusjonære rester som kan gi indikasjoner på hvordan forfedrene så ut.

Referanse:

J. Abella m.fl. (2012) Kretzoiarctos gen. nov., the Oldest Member of the Giant Panda Clade. PLoS One, publisert på nett 14. november 2012

Powered by Labrador CMS