Det finnes mange teorier om hvorfor mammuten forsvant fra jordens overflate. Analyser av to mammutgenomer tyder på at årsaken var innavl.  (Illustrasjon: Wikimedia Commons)
Det finnes mange teorier om hvorfor mammuten forsvant fra jordens overflate. Analyser av to mammutgenomer tyder på at årsaken var innavl. (Illustrasjon: Wikimedia Commons)

Ny teori: Mammuten døde ut på grunn av innavl

To voldsomme fall i mammutbestanden ved slutten av istiden gjorde at innavl ble uunngåelig. Det viser nye analyser av to mammut-gener.

Publisert

Det finnes mange teorier om hvorfor den ullhårete mammuten (Mammuthus primigenius) døde ut. En av de vanligste peker på klimaendringer, mens en annen peker på matmangel.

En internasjonal forskergruppe mener at de nå er kommet nærmere et svar. Det peker i en litt annen retning. Det skriver ScienceNordic.

Forskerne har analysert de to første komplette mammutgenomene. Genom er det samlede arvematerialet til en organisme. 

Studien til forskerne peker på to perioder i mammutenes historie, da bestanden falt drastisk. Den første gangen det skjedde var for omkring 250 000 år siden, og andre gang for om lag 12 000 år siden – ved slutten av forrige istid. Etter dette var det for lite genetisk variasjon til at de kunne overleve, tror forskerne.

– Genomet fra en av verdens siste mammuter viser lav genetisk variasjon, noe som tyder på innavl. Det var bare noen få mammuter som overlevde på Vrangeløya de siste 5000 årene av artens eksistens, sier hovedforfatter Love Dalén, som arbeider ved Museet for naturhistorie i Stockholm.

Han har tidligere vært med å publisere en studie om klimaendringer som årsak til mammutens undergang, som tidligere har vært omtalt på forskning.no.

Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.

DNA fra mammut-tann

Genomet fra en mammut som levde for 4300 år siden, har brakt forskere nærmere mysteriet.  (Foto: Love Dalén)
Genomet fra en mammut som levde for 4300 år siden, har brakt forskere nærmere mysteriet. (Foto: Love Dalén)

Genomene de har undersøkt stammer fra to ulike mammuter. Den ene levde for 45 000 år siden, i Sibir. Da var mammutene utbredt i store deler av både Europa og Asia.

Den andre levde for bare 4300 år siden, på Vrangeløya i Russland. DNA-et har gitt forskerne en unik innsikt i dyrets historie.

– Så vidt vi vet, er dette det første komplette genomet de dyrene som døde ut etter istiden, sier Dalén.

Det er også første gang noen peker på innavl som årsaken til at disse dyrene døde ut. Sammenligningen av de to genomene har vært nøkkelen.

– Vi har sett på nivåene av genetisk variasjon. Den siste mammuten hadde mye mindre variasjon, og noen områder var helt uten variasjon. Det tyder på innavl blant en liten gruppe dyr, forklarer Eleftheria Palkopoulou, som er forskningsleder ved museet.

Overraskende liten gruppe

Tidligere studier har blant annet sett på mammutenes mitokondrie-DNA, men har ikke hatt nok data til å se etter tegn på innavl.

– Vi trodde bestanden på øya var stor nok til å opprettholde det genetiske mangfoldet. Det komplette genomet viser at det var feil, sier han.

Dalén forklarer at det kreves 500 individer for å opprettholde et tilstrekkelig mangfoldet i gener, men den siste gruppen av mammuter besto bare av om lag 330 dyr.

Referanse:

Eleftheria Palkopoulou mfl.: Complete Genomes Reveal Signatures of Demographic and Genetic Declines in the Woolly Mammoth. Current Biology, april 2015. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.