Husstøvmidd lever slett ikke i husene våre, men utenfor. Det sier en dansk skadedyrsspesialist i en vitenskapelig artikkel som kan endre synet vårt på husstøvmidd og allergi radikalt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Husstøvmidd lever i støv i soverommet og i sengene våre. De elsker å sette seg på gamle bøker og gjemme seg i madrasser, hvor de har hele natten til å krype rundt og gi oss allergi og sette gang i astma.
Bildet vårt av de mikroskopiske husstøvmiddene er formet av tiårs vitenskapelige rapporter om støvprøver fra folks hjem.
Nå kaster den rutinerte danske eksperten Thorkil Hallas en bombe som kan smadre hele bildet og grunnleggende endre den måten vi bekjemper husstøvmidd på.
Hallas har nettopp offentliggjort en hypotese som også forklarer hvorfor astmatikere og allergikere aldri riktig har blitt hjulpet av de velmenende rådene om å lufte ut eller bekjempe støvmidd med gift: Midd lever rett og slett ikke i hjemmet.
Har aldri sett levende husstøvmidd
– Jeg har arbeidet med innendørsmidd gjennom 20 år, på Statens Skadedyrslaboratorium, så jeg har fått inn alt som er av levende midd fra danske hjem – vi snakker om tusenvis av prøver.
– Jeg har aldri klart å finne en levende bestand av innendørs husstøvmidd, forteller Hallas, som har i alt 35 års erfaring fra jobben med husstøvmidd (arter av Dermatophagoides), som han også har studert ved å dyrke kulturer i laboratoriet.
– Da jeg fikk anledning til å gjennomføre detaljerte undersøkelser av støvprøver tilbake i 2000, oppdaget jeg at det mangler flere stadier av utviklingen av middene, og at størrelsesfordelingen så helt merkelig ut.
– Det var altfor mange store midd i støvet hvis de skulle leve hele livet i husene våre.
– Siden den gang har jeg brukt veldig lang tid på å komme rundt i krokene av litteraturen og mine egne data for å finne ut om det overhodet fantes bevis for at middene lever innendørs.
– Men stort sett alt jeg så på pekte i en annen retning, nemlig at husstøvmidd lever utendørs, sier Hallas, som har offentliggjort funnene i en artikkel i tidsskriftet Medical Hypotheses.
Kan kaste lys over mørke punkter
Ifølge Hallas faller mange brikker på plass hvis man går med på å vende premisset for husstøvmiddenes liv på hodet. Hvis de virkelig lever utendørs, forklarer det:
Hvorfor det aldri er lykkes å finne en gift som kan ta livet av midden, og hvorfor det ikke alltid nytter å lufte ut, støvsuge eller pakke inn møbler i særlige lakener.
Hvorfor man, ifølge Hallas, nesten aldri ser en støvmidd bevege seg innendørs.
Hvorfor man, ifølge Hallas, aldri finner særlig mye ekskrementer fra husstøvmidd, selv om man inntil nå har vært overbevist om at middene lever av hår og hudskjell.
– Jeg har heller aldri riktig kunnet forstå de forklaringene som andre forskere kom med om at middene tok opp vann fra luften og greide seg på den måten.
– Det er riktig at de kan dø av uttørking når de mangler vann, men de får vann fra omsetningen av det de spiser. Hvis de tørker ut, er det i øynene mine fordi de ikke har noe å leve av innendørs, poengterer Hallas, som etter ansettelse på Allergiklinikken på Rigshospitalet nå er pensjonert zoolog.
– Du har offisielt formulert en hypotese, men betrakter du det selv som et faktum at husstøvmidd lever utendørs?
– Ja, det gjør jeg. Jeg har tilbrakt ti år med å spekulere på hvordan jeg kan formulere det. Jeg tør rolig si at dette her ikke er noen populær oppdagelse, for den velter jo alt det man har trodd på i de siste 50 årene.
Annonse
– Jeg sier ikke dette for moro skyld, sier Hallas, som ifølge Videnskab.dks opplysninger også internasjonalt blir betraktet som en av de ledende forskerne i husstøvmidd.
Husstøvmidd er den hyppigste kilden til allergi i Danmark, når man ser bort fra pollen. De er, ifølge Sundhedsguiden.dk, også den vanligste årsaken til allergisk astma.
Biolog: Husstøvmidd kommer garantert utenfra
Thorkil Hallas får full støtte til tanken om at midd lever utendørs fra en av landets ledende eksperter i midd, biolog Peter Gjelstrup fra Naturhistorisk Museum i Århus. Han har arbeidet med midd siden 1974.
– I virkeligheten er det bare skabbmidd og hårsekkmidd som er direkte tilknyttet mennesker. De andre middene har opprinnelser andre steder, og det gjelder garantert også husstøvmidd.
– Så overordnet sett vil jeg si at det nesten nødvendigvis må være slik at de stammer utenfra, sier Gjelstrup.
(Foto: Wikipedia)
Lever muligens på dyr eller i reder
Ifølge Gjelstrup er det mulig at husstøvmidd stammer fra fuglereir, hvor også melmidden (Acarus Siro) kommer fra før den havner i husene våre.
Men nettopp fordi andre midd hører til i fuglereir, kommer husstøvmidden kanskje fra levende organismer, hvor det er mindre konkurranse om maten, mener han.
– Jeg vil gjette på dyr som enten lager reder, eller hvor det hopes opp organiske materialer, for middene er interessert i proteiner de kan spise, forklarer Gjelstrup.
Han forteller at andre typer midd blir spredt effektivt av mennesker når vi for eksempel sitter i hverandres stoler og sofaer. Han understreker imidlertid at han ikke vet om husstøvmidd kan leve innendørs eller ikke.
Annonse
Han legger til at man først har funnet arnestedet for husstøvmidd når man har funnet et sted hvor alle stadier i husstøvmiddenes utvikling er til stede.
Store konsekvenser hvis hypotesen holder
Hypotesen – for det er fortsatt bare en hypotese – har vidtrekkende konsekvenser hvis den viser seg å holde stikk.
For det første underminerer den alle etablerte råd om hvordan man bekjemper allergi mot husstøvmidd.
Thorkil Hallas mener selv at den «underkjenner idéen om at husstøvmiddallergi er en livsstilssykdom», altså at middene bor hos oss fordi vi lever for fuktig, for skittent og ikke skifter sengetøy ofte nok.
Hvis hypotesen holder vann, betyr det tvert imot at allergikere skal være oppmerksomme på at de kanskje også kan bli utsatt for husstøvmiddallergener i friluft, utenfor hjemmets fire vegger.
For det andre betyr det at vi like godt kan gi opp å bekjempe midden innendørs. I stedet betyr det at vi må finne ut hvordan man lufter ut, slik at vi unngår at husstøvmidd hoper seg opp innendørs.
Hoderystende kolleger
Spørsmålet er imidlertid om det når så langt. Hallas hypotese vekker nemlig sinne og hoderysting blant kolleger verden over.
Det har Hallas allerede fått høre via epost – selv om ingen ifølge Hallas selv har vært i stand til å komme med et vitenskapelig motsvar.
En annen dansk ekspert, overlege Jens Korsgaard fra Privathospitalet Mølholm, er enig med de utenlandske kollegene. Korsgaard mener at Hallas’ hypotese særlig feiler på to punkter:
Det mangler konkrete bevis for hvor husstøvmiddene lever hvis det ikke er i det støvet som Korsgaard har analysert tusenvis av ganger, blant andre sammen med Thorkil Hallas. Og når beviset mangler, så faller hypotesen.
Annonse
Korsgaard forteller at han gjennom arbeidet i sitt private firma, Allergologisk Indeklima Diagnostik ApS, har opplevd to hus som lå like ved siden av hverandre og likevel hadde vidt forskjellige mengder av husstøvmidd.
– Alle data viser at forekomsten av husstøvmidd i en bolig er et spørsmål om hvor fuktig den er.
– Hvis du har en fuktig bolig, er den fullt av midd, har du en tørr bolig, er den tom. Når to boliger ved siden av hverandre kan ha vidt forskjellige antall midd, viser det alene at husstøvmidd ikke kommer inn utenfra. Det ville være helt ulogisk, sier Korsgaard.
– Vi har analyser som viser nøyaktig hva som skal til for at midden skal trives. Vi kan se at hvis man kommer over noen fuktighetsgrenser, så er det midd i boligen hele året.
– Når vi også vet at husstøvmiddallergikere alltid har det verst innendørs, synes jeg at hypotesen er tilbakevist, sier Korsgaard, som i 1980 skrev en doktorgrad hvordan boligforhold og husstøvmidd påvirker astma.
Har forskerne vært for raske til å konkludere?
Thorkil Hallas mener fremdeles at han har en fornuftig hypotese. Han mener at forskere siden 1960 generelt har vært altfor ivrige med å komme med usikre konklusjoner om livet til middene.
– For eksempel samler man inn midd og putter dem i melkesyre for å analysere dem. Da er det vanskelig å se forskjell på levende og døde midd, og forskerne melder bare at de har funnet midd, uten å viderebringe tvilen om at de i det hele tatt var levende da de ble funnet.
– I det hele tatt har man stått overfor en ivrig legeverden og spesialister som har uttalt seg uten forbehold.
– Jeg vil gjerne at noen tar dette alvorlig og ser etter om de finner det samme som meg. I virkeligheten er det ganske enkelt å etterprøve, og jeg synes det er på høy tid at pasientene får den riktige forklaringen, sier Hallas.
Mer forskning før vi handler
Direktør i Astma-Allergi Danmark, Thorkil Kjær, har lest Hallas’ artikkel, men han vil vente med eventuelt å følge opp til hypotesen er blitt behandlet av andre forskere.
– Det er en interessant vitenskapelig teori, og selvfølgelig skal man være åpen for at den kan være riktig, men den kan jo ikke her og nå omsettes til behandling eller forebygging.
Annonse
– Det krever at man går inn og gjennomfører en ny vitenskapelig undersøkelse og finner fram til noen svar, og det kan ta lang tid, sier Kjær.
Hvorfor er det flere store midd?
En bestand av midd vil typisk være pyramideformet; det vil være mange egg, færre nyutklekkede midd og færrest store og fullvoksne midd, fordi det er mange som ikke overlever etter første stadium.
I støvprøver fra boliger forholder det seg omvendt: De fleste middene er store.
Samtidig mangler midd i overgangsstadier, hvor de ikke beveger seg fordi de for eksempel skifter hud. Husstøvmidd bruker halvparten av levetiden i mellomstadiene.
– Det kan komme av at bare de store middene kommer inn i huset, eller av at de minste blir blåst eller slept med ut igjen. Det kan være at de ganske enkelt ikke vokser innendørs fordi de ikke har noe å leve av, mener Hallas.
Mange døde husstøvmidd tåkelegger bildet
Ifølge Jens Korsgaard er mange husstøvmidd ganske riktig døde når man samler inn støvprøver. Han mener at det skyldes at husstøvmidd lever i opp til 40 dager, men ligger døde i opp til seks måneder.
– På den måten vil 6 av 7 i en prøve være døde, men det er fremdeles et naturlig uttrykk for den befolkningen som bor i den boligen, sier han.
Korsgaard legger til at når gift ikke virker mot husstøvmidd, så er det neppe et uttrykk for at alle middene er døde allerede, men antagelig bare et resultat av at man ikke har funnet den rette giften enda.
