Forsker bak ny studie mener selv at den elektriske ålen kan være en av de mest sofistikerte rovdyrene i dyreriket. (Foto: flickr/harum.koh, med Creative Commons-lisens)
Forsker bak ny studie mener selv at den elektriske ålen kan være en av de mest sofistikerte rovdyrene i dyreriket. (Foto: flickr/harum.koh, med Creative Commons-lisens)

Ålens hemmelige strømtriks

Den elektriske ålen bruker selvprodusert elektrisitet til å angripe, manøvrere og lete fram bytte.

Publisert

Kenneth Catania er kanskje over snittet interessert i ål. Han har tilbrakt de siste tre årene på å studere de merkverdige fiskene som holder til blant annet i Amazonas-elva.

Forskeren fra Vanderbilt University ville se hva ålen bruker sine strømførende egenskaper til.

– Historisk sett har elektrisk ål blitt ansett som usofistikerte, primitive skapninger som bare har et triks i repertoaret: Å drepe byttedyr med støt, forteller Catania i en pressemelding.

– Men det viser seg at de kan bruke strømfeltene sine på en intrikat måte som gir dem et mangfold av bemerkelsesverdige egenskaper, fortsetter han.

Forskjellige taktikker

I en studie nylig publisert i Current Biology viser Catania hvordan ålen ikke bare angriper byttet sitt, men at den bruker ulike angrep ettersom hvilket byttedyr det er.

Står det mindre fisk på menyen, fyrer ålen av gårde en serie med pulserende støt. Støtene forårsaker krampetrekninger hos fisken. Er det derimot snakk om et større bytte, for eksempel ferskvannskreps, har ålen en annen strategi.

Først biter ålen tak, før den kveiler seg rundt krepsen. På den måten kommer den positive polen av ålens elektriske organ, som ligger i hodet, nærmere den negative polen som ligger i halen. Da blir strømmen mye sterkere og fører til slutt til total utmattelse hos byttedyret. I videoen kan du høre hvor mye sterkere strømmen blir når ålen kveiler seg. 

Illustrasjonen viser hvordan ålen retter de elektriske støtene mot byttet ved å kveile seg rundt det.  (Foto: (Illustrasjon: Kenneth Catania.))
Illustrasjonen viser hvordan ålen retter de elektriske støtene mot byttet ved å kveile seg rundt det. (Foto: (Illustrasjon: Kenneth Catania.))

Leter seg fram til byttet

De grønne markørene viser hvor ålen registerer bevegelse i vannet. Det røde viser hvor ålen kan registere strøm.  (Foto: (Illustrasjonsbilde: Catania Lab, Vanderbilt University.))
De grønne markørene viser hvor ålen registerer bevegelse i vannet. Det røde viser hvor ålen kan registere strøm. (Foto: (Illustrasjonsbilde: Catania Lab, Vanderbilt University.))

I tillegg så forskeren at ålen også sendte ut korte sekvenser med elektriske støt mens den jaktet. Det viser seg at det er for å skape spasmer i musklene hos gjemte byttedyr. Det skaper bølger i vannet, som ålen registrerer. Dermed kan den finne fram til den bortgjemte matbiten. I tillegg kan den sende ut elektriske støt som en slags radar. 

– Selv om de elektriske ålene ikke har et særlig godt syn, er de svært god på å oppdage bevegelse i vannet, forklarer Catania.

Ålene kan bli nesten to og en halv meter lange og veie rundt 20 kilo. Det er spesialiserte celler på fiskekroppen som gjør at den kan gi elektriske støt. Under et angrep utløses alle cellene samtidig og kan gi støt på minst 600 volt.

Referanser:

Catania, K. Electric Eels Concentrate Their Electric Field to Induce Involuntary Fatigue in Struggling Prey. Current biology (2015). 

Catania, K. Electric eels use high-voltage to track fast-moving prey. Nature Communications(2015)