Pelsen er ikke nok til å holde oteren varm i kald sjø.. Nå har amerikanske forskere funnet ut mer om den sjeldne evnen de har til varmeproduksjon.
Pelsen er ikke nok til å holde oteren varm i kald sjø.. Nå har amerikanske forskere funnet ut mer om den sjeldne evnen de har til varmeproduksjon.

Mystisk evne holder oteren varm i den kalde sjøen

Hvordan klarer oteren å overleve i kaldt sjøvann ned mot et par plussgrader uten å fryse i hjel? Pelsen er nemlig ikke nok til å holde den varm.

Oteren er det minste pattedyret som lever i sjøen. Andre sjøpattedyr som sel og hvalross, er store eller har spekk som holder dem varme. Men det har ikke oteren, den er slank og liten.

Den tykke pelsen er ofte ikke nok til å holde kroppstemperaturen i kaldt sjøvann eller ferskvann. Så hva gjør den for ikke å fryse i hjel?

Oteren har høy forbrenning som lager varmen den trenger for å overleve. Det har forskere visst lenge.

Men de har ikke visst nøyaktig hvordan de produserer varmen, før nå.

Oteren holdt på å bli utryddet

Oteren kan leve både i ferskvann og sjøvann, bare den har tilgang på mat.

I Norge fins det oter langs hele kysten fra Finnmark til Stavanger. Også i Vestfold er oter observert. Det er også en del oter i små lakseelver og vassdrag med fisk i Innlandet.

Oteren var lenge en truet art i Norge og holdt på å bli utryddet.

Nesten 1000 otere per år

Oterbestanden i Norge er i fremmarsj. Det har blitt observert mer oter i Norge enn tidligere. De siste fem årene har antall registrerte observasjoner ligget på om lag 800 individer pr år. Inkludert registrerte døde dør, ligger antallet otere pr år på om lag tusen individer.

Dette er en klar økning fra tidligere. For femten år siden lå antall observerte og døde otere på rundt 200 individer årlig.

Kilde: Kartlegging av oterfallvilt, oppdatering av otertetthetsindeks, og kartlegging av oterforekomst i Norge 2016–2020

- Men nå ser den ut til å være på fremmarsj, sier Øyvind Hamre i Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Hamre holder regnskap med hvor mange otere som blir sett rundt om i landet. Også privatpersoner kan bidra ved å melde fra om observasjoner.

Før var det mange som jaktet på oteren på grunn av pelsen. I andre deler av verden er den fortsatt truet.

Spiser en firedel av hva de veier

Otere spiser opptil 25 prosent av kroppsvekten sin hver dag. Det må de for å klare å gjøre dagens aktiviteter og ha nok brennstoff til det høye stoffskiftet.

- De spiser masse sjømat, som krabber og skjell. Slik mat er også populær blant mennesker, og kan gjøre at otere kan komme i konflikt med fiskere noen steder, sier fysiolog Tray Wright ved Universitetet i Texas.

Som fysiolog forsker han på hvordan organer hos dyr egentlig virker.

Sterke muskler er viktige for dyr, for å jakte på mat og unngå å bli spist av rovdyr. Og for å finne seg en å pare seg med.

Men nå ville de finne ut hvordan muskler også sørger for at otere ikke fryser i hjel.

Øyvind Hamre i NINA holder styr på hvor mye oter det er i Norge.
Øyvind Hamre i NINA holder styr på hvor mye oter det er i Norge.

Muskler varmer opp kroppen

Muskler gjør ikke bare at vi kan forflytte kroppen. Aktive muskler lager også varme, som når vi svetter etter å ha løpt en tur.

- Muskler utgjør ofte nesten halvparten av kroppsvekten hos mange pattedyr. Dermed kan muskler varme opp kroppen fort, når de er aktive, sier Wright.

Wright har samlet inn muskel-prøver fra otere sammen med dyrleger og eksperter på sjøpattedyr og menneskers forbrenning. De testet både unge og gamle, tykke og tynne og otere fra to områder i USA – nord og sør.

De målte oksygenopptaket, hvor godt musklene kan nyttiggjøre seg oksygen fra pusting. De fant ut at oternes muskler produserer mer energi enn det de trenger for å bevege seg.

Som en indre skjelving

Forskerne oppdaget at oteren lager langt mer energi med musklene enn den bruker til å gjøre en bestemt aktivitet, som å fange fisk. Overskuddet går til å varme kroppen.

Faktisk laget de tre ganger så mye energi som forventet, ut fra størrelsen på kroppen.

- Oterens muskler kan også lage varme uten å være i bevegelse, ved å bruke en kortslutning i forbrenningen, sier Wright i en pressemelding.

En kortslutning i en elektrisk ledning gir enorm varmeutvikling.

Det er noe lignende som skjer når vi fryser, og begynner å skjelve. Det gjør at kroppen blir litt varmere.

Oteren lager varme fra musklene, uten å skjelve.

Forskerne kaller det en lekkasje av energi fra musklene når oteren puster, som gjør at kroppen holder seg varm.

Baby-otere holder også varmen

Selv nyfødte otere hadde en forbrenning som var nesten like høy som hos voksne otere. Det ble forskerne mest overrasket over, for babyotere har lite muskler.

Forskerne mener studien deres viser at sjøoternes funksjon i musklene er avgjørende for at de skal overleve.

De mener også at den kan være nyttig for å finne ut mer om overvekt hos mennesker.

- Å regulere forbrenningen i vevet er et sentralt felt å forske på i kampen for å forebygge overvekt og fedme, sier Wright.

Kan endre forbrenning hos mennesker?

Disse sjødyrene kan sette oss på sporet av hvordan vi kan endre forbrenningen hos friske mennesker, tror forskeren.

Og hos dem med sykdommer som påvirker muskel-forbrenningen, legger han til.

Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om sjøotere.

- Vi vet ennå ikke hvordan de skrur opp kroppsvarmen når de trenger det. Eller om andre organer enn musklene også er involvert, sier han.

Dette vil forskerne finne ut mer om.

Ikke lov å jakte på oter

Oteren er fredet i Norge. Men det felles likevel noen otere hvert år.

- Men da må man få fellingstillatelse først, understreker Øyvind Hamre.

Det er særlig når otere romsterer rundt ved fiskeoppdrett at noen ønsker å bli kvitt dem. Og på øyer hvor det samles dun til dunputer og dyner, som på Vega i Nordland.

Har du sett oter? Meld fra her!

Har du observert levende oter, kan du sende beskjed til NINA på epost til [email protected].

Eller du kan legge inn data selv på: www.artsobservasjoner.no.

Her kan du lage egen bruker og laste opp bilder, filmer eller lyd. Du kan også plotte inn på kartet hvor og når du observerte et dyr eller en plante.

Forskerne tar ut sammendrag om oter fra disse sidene. Det kan privatpersoner også gjøre.

Død oter er registreringspliktig.

Kilde: NINA

Død oter er også funnet i områder der det fanges leppefisk, som brukes til å spise lus på oppdrettslaks. Disse har som regel druknet i ruser.

Det er generelt mye oter som drukner i fiskeredskaper.

I områder med oter er stammen sakte, men sikkert i ferd med å fortrenge minken, forteller Hamre.

Det er en ønsket utvikling, siden minken er en uønsket art i Norge.

Døde otere skal registreres

Øyvind Hamre er overingeniør, og holder oversikt over hvor mange otere det er i Norge. Han noterer hvor mange otere som blir funnet døde, og hvor.

Det er registreringsplikt på død oter. Døde otere skal sendes inn til NINA, sånn at forskerne kan registrere hva de døde av.

Der blir de obdusert og undersøkt for dødsårsak.

- De dyrene vi får inn er i stor grad druknet i garn eller ruser, eller er påkjørt. En liten andel er skutt med fellingstillatelse og noen få har ukjent dødsårsak, sier han til forskning.no.

Men det er ganske tilfeldig hvor de får inn otere fra. Derfor er det like viktig for NINA å få beskjed fra folk som har sett oter.

- På den måten kan vanlige folk bidra til forskningen for å finne ut om bestanden av oter holder seg stabil, vokser, eller blir truet, sier Hamre.

Referanser:

T. Wright mf: Skeletal muscle thermogenesis enables aguatic life in the smallest marine mammal. Science, 9. Juli 2021.

J. van Dijk mf: Kartlegging av oterfallvilt, oppdatering av otertetthetsindeks, og kartlegging av oterforekomst i Norge 2016–2020. NINA.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS