Livet er ikke alltid lett for vampyrflaggermus. Rett som det er kan de mislykkes i jakta på ferskt blod, og må vende tilbake til hula med tom mage.
Heldigvis har de ordnet seg slik at en blodfattig natt eller to ikke trenger å være noen krise. De deler, nemlig.
Nær slektninger – oftest mødre og døtre – gir til hverandre. Den som har hatt hellet med seg, gulper opp litt av fangsten slik at de sultne får en tår.
Sett ut fra evolusjonsteorien gir dette mening. Ikke bare øker de sine egne sjanser for å overleve og spre genene sine videre. I samme slengen hjelper de familiemedlemmene sine – som også bærer mange av de samme genene som dem selv.
Men så er det disse venninnene, da.
Venner i nøden
Observasjoner har vist at flaggermusene ikke bare deler med søstre og mødre. De utvikler i tillegg forhold til andre flaggermusdamer, som de utveksler blod med.
Men hva er vitsen i å investere i disse vennskapene når det gir mer gevinst å fôre slektninger?
Gerald Carter fra Smithsonian Tropical Research Center og kollegaene hans tror de har kommet fram til et svar:
Vennene gjør flaggermusene mindre sårbare når noe skjer med familien.
Forskerne så at flaggermus med få venninner utenfor familien klarte seg like bra som de andre i vanlige tider.
Men da Carter og co holdt det viktigste familiemedlemmet unna, slet dyra som hadde satset mest på slekta. Da gikk det bedre med flaggermusene som hadde et større sosialt nettverk.
I dårlige tider ble vennene utenfor familien altså et sikkerhetsnett.
Her er det utrolig fristende å skrive at dette er jo akkurat som hos oss mennesker!
