Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kolibrier kan forbrenne både glukose og fruktose direkte i musklene, viser ny studie. Det er unikt i dyreverdenen og kan forklare hvordan verdens minste fugler greier å opprettholde et ekstremt energiforbruk. Denne kolibrien tar en slurk nektar fra en spesialdesignet fôringsstasjon ved kanadiske University of Toronto der studien ble gjennomført. (Foto: Ken Jones)
Kolibrier er små fugler med fargesprakende fjærdrakt. De får all sin energi fra blomsternektar og ser ut som om de svever vektløst der de vandrer fra blomst til blomst.
Ekstremt raske vingebevegelsene gjør dem i stand til å stå helt stille i lufta. Dette krever enormt mye energi.
Se video der du kan se vingeslagene i sakte film nederst i artikkelen.
Nektaren som suges ut fra blomstene er egentlig sukkervann og kolibriene utnytter hvert eneste oktan av dette drivstoffet til å holde seg svevende.
Fuglene er ekstremt dyktige til å raskt nyttiggjøre seg energi fra sukker. De kan forbrenne karbohydrater de har drukket bare minutter tidligere.
Kolibrier er små, men tøffe. Biolog og kolibriekspert Kenneth Welch ved University of Toronto mater en av de ørsmå fuglene med sukkerdrikk i det spesialdesignede kolibri-laboratoriet. (Foto: Ken Jones)
Det er som om en femmilsløper skulle komme seg gjennom løypa bare basert på energi fra sportsdrikk som inntas midt under løpet.
En av hemmelighetene er at de små fuglene kan forbrenne ulike typer sukker direkte i musklene, viser ny studie fra kanadiske University of Toronto Scarborough.
Søt hemmelighet
Vanlig sukker som vi bruker i maten inneholder en blanding av de to sukkertypene glukose og fruktose. Vi mennesker kan forbrenne glukose i musklene, men fruktose kan ikke omsettes direkte til energi.
Slik er det også hos andre pattedyr.
Kolibrier har ofte fantastiske farger. Fuglene i forsøket hørte til arten rubinstrupekolibri som er metallaktig grønn på oversida. Hannen har en rød flekk på halsen. (Foto: Ken Jones)
En kolibri kan imidlertid uten problemer forbrenne både glukose og fruktose direkte, avdekker den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Functional Ecology.
Evnen til å forbrenne fruktose direkte skal være sjelden i dyreriket og resultatene framheves som svært overraskende.
For kolibriene kan denne evnen gi store fordeler ved at de får raskt tilgang på mye energi.
Fedme
Hos mennesker skilles glukose og fruktose i tarmen. Fruktose må sendes til leveren, der den kan bli omdannet til fett.
Annonse
Ikke minst i USA har det vært pekt på stort forbruk av fruktose som en viktig faktor bak overvekt og fedme.
- Om vi kan få innsikt i hvordan kolibrier greier å takle en ekstremdiett kan vi kanskje også kaste lys over hva som går galt hos oss når vi får for mye fruktose i vår diett, sier biolog og kolibriekspert Kenneth Welch ved University of Toronto Scarborough i en pressemelding fra universitetet.
Welch har deltatt i den nye studien.
Han peker på at forskjellen på menneske og kolibri ikke er unaturlig når en tar hensyn til evolusjonen.
Denne videoen viser kolibriens ekstremt raske vingeslag i sakte film og forklarer de nye forskningsresultatene. (Video: University of Toronto Scarborough)
Sukker har bare vært en liten del av den naturlige dietten hos våre stammødre og -fedre. Kolibriene er derimot tilpasset et liv med full tilgang på sukker.
Sluker energi
Forskerne kom fram til resultatet gjennom kompliserte eksperimenter der de ga kolibriene ulike typer sukkervann og målte nivåer i CO2 kolibriene pustet ut.
De sukkerhungrige forsøksfuglene hørte til arten rubinstrupekolibri, som har et vingespenn på åtte til elleve centimeter og ikke veier mer enn om lag tre gram.
Annonse
I forhold til kroppsvekt sluker musklene til disse fuglene ti ganger mer energi enn en det en OL-vinner på femmila eller andre idrettsutøvere må forbrenne. Pulsen kan gå opp til over tusen slag i minuttet.
Referanse:
Chris Chin Wah Chen og Kenneth Collins Welch Jr.: ”Hummingbirds can fuel expensive hovering flight completely with either exogenous glucose or fructose,” Functional Ecology, 18. november 2013. Se sammendrag.
