Et par midd ble brått avbrutt for 40 millioner år siden. Nå studeres stillingen og utstyret foreviget i rav. I dette forholdet er det dama som er sjefen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
To utdødde midd av arten Glaesacarus rhombeus, bevart under paring i et stykke rav. De vanlige kjønnsrollene er byttet om. Hunnen til venstre kontrollerer paringen, og holder hannen (til høyre) fast. Bildet er kunstig fargelagt av forskning.no (Foto: Ekaterina Sidorchuk)
Snakk om å sitte i klisteret.
Du kan se for deg hunnmidden som får øye på en spennende make. Hun løper bort og låser ham fast med sin egen bakende.
Paringen er så vidt i gang når en klyse med kvae lander på paret, og øyeblikket er bevart for evigheten.
Kvaen blir til rav, og 40 millioner år seinere ligger ravklumpen med middene på bordet til den russiske forskeren Pavel Klimov ved University of Michigan i USA.
- De døde veldig raskt. Sannsynligvis paret de seg i nærheten av treet der kvaen kom ut, sier han til forskning.no.
Kontrast
Klimov oppdager at hos denne utdødde arten er de tradisjonelle kjønnsrollene snudd på hodet.
- Her er det hun som har delvis eller fullstendig kontroll over paringen, sier han.
- Dette står i kontrast til dagens reproduktive adferd hos mange arter midd, hvor hannen kontrollerer nesten alle aspekter av samleiet, sier han i en pressemelding fra University of Michican i USA.
Han er ikke den eneste som blir forbauset.
- Overraskende detaljert
- Det var nå veldig rart da, at det var hunnen som skulle bære rundt på hannen. Det har jeg aldri vært borti før, sier Reidar Mehl.
Han syns middene i raven er veldig godt bevart.
- Dette er jo overraskende detaljert og veldig fint. Vi ser for eksempel leddene på alle beina her, og hårene på beina. Den som kan zoome inn vil se mye mer, sier Mehl.
Han er pensjonist med ekstrajobb i Forsvarets mikrobiologiske laboratorium. Tidligere opprettet og ledet han skadedyravdelingen ved Norsk folkehelseinstitutt.
Våpenkappløp
Verdens ulike skapninger innretter seg på ganske mange forskjellige vis når det gjelder sex. Noen biologer snakker om at hanner og hunner står i et evolusjonært våpenkappløp.
Annonse
For eksempel er ikke sex mellom frøbiller nødvendigvis noen hyggelig affære. Hannen har en piggete penis som gjør ham i stand til å pare seg lenger uten å løsne eller skli ut. Det betyr at han får overført mer sæd, og sannsynligheten øker for at han blir far.
Men dette skader hunnen, og reduserer hennes overlevelsesevne. Derfor har frøbillehunner tilpasset seg, og utviklet en spesiell evne til å sparke hannene under paringen. Dermed reduserer hun lengden på paringen og skadene på egen kropp.
Ulike interesser
Vi kan si at begge kjønn strever med å få overtaket, både hos dyr og mennesker. Når det gjelder midd, har hannen en fordel hvis han kan tvinge hunnen til å pare seg, og deretter hindre at hun rusler videre og parer seg med en annen.
- Hannen produserer mye sperm, mens hunnen produserer relativt få egg. Derfor har de ulike reproduktive strategier. Det er i hannens interesse å pare seg med så mange hunner som mulig, for å forsikre seg om at genene hans videreføres til neste generasjon, sier Klimov.
En midd av den moderne sorten. Denne arten heter Lorryia formosa. (Foto: Wikimedia Commons)
I dyreverden er det ikke uvanlig med hanner som presser seg på motvillige hunner. Mange hanner vokter hunnene før og etter akten, og slåss mot konkurrerende hanner som våger å nærme seg.
- Ingen vinnere
På den andre siden er det i hunnenes interesse å kunne velge de beste hannene, og avvise sveklingene. Har de mer kontroll over paringen, sparer de også helsa fordi de ikke blir plaget, voktet og alt for ofte bedekket.
- Eksperimentelle studier av midd viser at når dyrene parer seg ofte, reduseres hunnens fruktbarhet og levetid, sier Klimov til forskning.no.
Han påpeker at det ikke er noen vinnere i dette våpenkappløpet.
- Hver gang ett av kjønnene utvikler en tilpasning for å kontrollere paringen, vil det motsatte kjønnet svare med å utvikle en mot-tilpasning, og så videre over evolusjonær tid, sier Klimov.
Annonse
Sugekopper
I et slikt våpenkappløp er det bare å forvente at paringen endrer karakter over tid.
Hos dagens midd av typen astigmatina er det for eksempel antatt at hannen har kontroll over paringa, og at hunnen har lite hun skulle sagt.
- Ofte fester hannen seg til en annen midd mens den er nymfe, før det siste hudskiftet, forklarer Reidar Mehl.
- Hannen har noen sugeorganer og bærer den andre med seg på ryggen. Slik venter han. Av og til får han seg en overraskelse når det viser seg at han har festet seg til en annen hann, forklarer han.
Organ på baken
Men hos det 40 millioner år gamle middparet er historien en helt annen. Posituren til de to minner om dagens levende midd, men denne dama har et eget organ på baken som hun bruker til å klamre seg fast på hannen med.
- Dette har hun godt festet til hannen, og hans penis er inne i hennes åpning, sier Klimov.
Hannen har ikke noen tilsvarende som kan hjelpe ham å holde fast i hunnen.
- Dette kan være resultat av tilpasning i et våpenkappløp mellom kjønnene, mener Klimov.
De to utdødde middene av arten Glaesacarus rhombeus i ravstykket, sett ovenfra. Hunnen til venstre. Bildet er kunstig fargelagt av forskning.no (Foto: Ekaterina Sidorchuk)
Han lanserer samtidig en alternativ hypotese som sier at hunnen utviklet festeorganet som en respons på sitt eget behov for å redusere skade knyttet til paring eller vokting.
Annonse
Pendelen svinger
Oppfatningen om at det som oftest er hannen som kontrollerer paringen hos dyr, er altså ikke så entydig som man kan få inntrykk av.
- Bøker og artikler om midd refererer til moderne midd som at “de har en påfallende mangel på valg for hunnen”. Noen ekstreme eksempler inkluderer hanner som parer seg med søstrene sine mens de fremdeles er inne i moren sin, forteller Klimov.
Han sier også at det finnes flere arter nålevende midd hvor hunnen har en viss kontroll over paringen.
- Noen slekter har utviklet paringsrør hos hunnene som fungerer som en penis, sier han.
Da middene i raven levde, hørte de til en av de mest utbredte middartene på jorden, og Klimov sier det er mulig å spekulere i om evolusjonen på det tidspunktet faktisk favoriserte hunn-dominert paring.
Lagrer sæd
Reidar Mehl forklarer at det er vanlig blant midd og insekter at dyrene huker seg fast eller holder fast i hverandre under paringen.
- Hos sommerfugler, møll og så videre har hannen noe som ligner en sukkerklype han bruker til å ta omkring og holde fast i bakkroppsspissen på hunnen, sier han.
Sæden skal inn i et kammer hvor hunnen oppbevarer den, og bruker den til å befrukte eggene etter hvert som de legges. Hos noen dyr kan sæden oppbevares lenge.
- Hodelusa har ikke særlig lang oppbevaring og må pare seg ofte. Bier kan lagre sæd i måneder og år. Noen insekter har nok med å pare seg én gang i livet. Da dør ofte hannene, fordi det ikke er bruk for dem mer, sier Mehl.
Kreative edderkopper
Og om middens paringsritualer skulle fremstå som sprelske:
Annonse
- Flåtten stikker hele hodet inn. Hannen holder det der fordi han har penisen øverst på brystet.
- Han nærmer seg henne liksom bakfra, krabber inntil og litt oppå, slenger beina rundt henne og vrir seg med buken i været. Slik ligger han på ryggen og holder seg fast i hunnen, forklarer Mehl.
Men det er edderkoppene som er mest kreative og varierte:
- De finner på alle slags triks. De kommer med gaver, beføler og binder hunner fast i bakken.
- Vi kan ha litt å lære av dyreverden da, med andre ord?
- Hehe. En kamerat av meg ble anmeldt til Statsadvokaten for pornografi da han skrev om dette populærvitenskapelig for rundt 50 år siden, knegger Mehl.
