Avanserte slanger er giftige, men bare to øgler, de to gilaøglene Heloderma suspectum og horridium, og de har utviklet sin giftighet uavhengig av slangene - trodde vi.

Og ut fra dette sluttet vi at slangene oppsto som selvstendig dyregruppe for cirka 100 millioner år siden.

Men så oppdaget plutselig forskerne at også en rekke andre øgler er utstyrt med gift. Både varaner og iguanider, en gruppe sammensatt av de to familiene iguaner og kameleoner, har mange giftige arter, viser det seg nå, skriver Bryan Fry ved Universitetet i Melbourne i en artikkel i Nature.

Nære slektninger

Parallelt med oppdagelsen av øglenes giftige bitt, foretok Nicolas Vidal og Blair Hedges ved Pennsylvania State University en DNA-analyse av ulike øgler.

De fant at iguanidene, varanene og gilaøglene er de øglene som er i nærest slekt med slanger.

Dette tyder på at disse øglefamiliene utviklet seg senere enn hittil antatt, og at slangene utviklet seg tidligere. Både slanger og giftige øgler stammer, mener forskerne nå, fra en øgle som levde for cirka 200 millioner år siden.

Dette skyver også utviklingen av gift 100 millioner år lenger tilbake i tid, til en tid da det dukket opp en mengde små, lodne pattedyr - et kosthold mange slanger har holdt seg siden den gang.

Ny familie

I tillegg går forskerne bak oppdagelsen inn for å slå de ovenfor nevnte øglene sammen i en egen familie for giftige øgler, “Toxicofera”. Det er også på tide med en total overhaling av øglenes systematikk, mener de.

Øglenes gift inneholder ni av de samme giftstoffene vi finner i slangegift, i tillegg til en del ennå ikke identifiserte kjemikalier.

- Det var en stor overraskelse å finne giftstoffer fra klapperslangegift i munnen på populære kjæledyr, uttalte Bryan Fry i etterkant av oppdagelsen.

Hvordan det kan ha seg at man har oversett øglenes gift så lenge, forklarer han med at ingen hadde sett etter.

Det har lenge vært en kjent sak at i hvert fall store varaner benytter seg av en annen type gift for å drepe sine ofre: De har så mye bakterier i munnen, at bittene deres lett utvikler seg til betente og etterhvert dødelige sår.

Vi får tro forskerne dermed forklarte alle tendenser til giftighet i øglenes bitt med bakterier.

I tillegg er øglenes gift mindre farlig, i hvert fall for mennesker - så vi har kanskje ikke hatt så mye grunn til å undersøke eventuelle infeksjoner nærmere?

Oppdagelsene ble publisert i Nature og Comptes Rendus Biologies, og sitert i New Scientist i november 2005.