Personlighet må kunne defineres som et konsistent sett adferdstrekk som vises i flere ulike situasjoner.

Man bør kunne forutsi hvordan en person med en viss personlighet reagerer og oppfører seg i visse situasjoner, for eksempel hvis en bråkmaker steller i stand trøbbel:

Feigingen rømmer, det samme gjør antagelig den kloke og pragmatiske. Hissigproppen havner derimot i slåsskamp, mens den rolige om omgjengelige roer situasjonen ned og sjarmøren blir bestevenn med tullingen - osv.

Vi er vant til at mennesker har personlighet, men som alle hundeeiere kan underskrive på - det har bikkjer også. Og sauer, og undulater, og katter og…

Påvist personlighet

Forskerne har påvist personlighetstrekk i mer enn 60 dyrearter, med et strekk fra maur til menneskeaper. De kan altså med en viss grad av sikkerhet forutsi hvordan individer reagerer i flere ulike situasjoner, for eksempel i forhold til aggresjon eller avkom.

Dette er overraskende, ettersom evolusjonsteorien forutsier at dyrene skulle konvergere mot en enkel personlighet, skriver Nature i en pressemelding der de omtaler personlighetsstudiene til biologen Franz J. Weissing ved universitetet i Groningen i Nederland.

Weissing forsøker å forklare det faktum at personlighet likevel utvikler seg som biprodukter av individenes livshistorie.

Noen dyr har mye å tape, og investerer tungt i fremtiden, sier han. Disse vil forsøke å unngå fare for enhver pris. Dyr med mindre å tape vil kunne risikere mer, og fremstå som tapre og aggressive.

Prøver ut ulike strategier

Nature har imidlertid ikke nødvendigvis rett i at evolusjonsteori sier at personlighet ikke kan utvikle seg. En vellykket evolusjonær strategi er den som fører til at individet overlever og klarer å bringe sitt avkom fram til formeringsdyktig alder.

Det er ikke gitt at kun én form for oppførsel - personlighet - fører den veien. Personlighet hos dyr kan altså også sees som et resultat av at individene prøver ut ulike strategier i forhold til omgivelsene.

Utvikling av personlighet hos husdyr kan være et eksempel. En ulv er regnet som aggressiv overfor andre arter - men bare de minst aggressive fikk sjansen til å utvikle seg til å bli hunder.

Det fantes altså ulver som testet ulike tilnærminger til oss mennesker - en gang for noen titusen år siden. Men de satset ikke nødvendigvis ulikt i fremtiden…

Referanse:

Max Wolf, G. Sander van Doorn, Olof Leimar og Franz J. Weissing: “Life-history trade-offs favour the evolution of animal personalities”, Nature, vol 447, 31 Mai 2007.