Hvert eneste år dukker det opp nye godbiter fra jordskorpa, og 2011 var intet unntak. Både nye fossilfunn, og nye undersøkelser av fossiler som har vært kjent i årevis, har gitt oss innsikt i hvordan evolusjonen har artet seg fra urtidssuppa og frem til i dag.

Her er noen av de største dinonyhetene fra året som gikk – i tilfeldig rekkefølge:

Pattedyrenes formor

Juramaia er navnet på pattedyrenes hittil eldste formor, som ble beskrevet i tidsskriftet Nature i august i fjor. Hun levde for 160 millioner år siden, og er det tidligste pattedyret vi kjenner til med morkake.

– Hadde det ikke vært for Juramaia, hadde ikke du og jeg vært her i dag, uttalte forskerne den gangen.

Morkaka, som gir næring til pattedyrbabyer mens de ennå er i mors liv, er et definerende trekk ved vår gren av pattedyrenes evolusjonstre. En annen gren er pungdyrene, som ikke har morkake. De får heller næring fra en pung utenpå morens mage.

• Les mer om Juramaia her: Juramaia – vår alles mor

Archaeopteryx er ikke lenger en fugl – eller?

Det var et trist år for den kjente urfuglen Archaeopteryx. I 150 år har den vært ansett som verdens første fugl, men en ny studie viste i juli at den egentlig er et sidespor i fuglenes evolusjon.

Den var rett og slett ikke en fugl i det hele tatt, bare en fjærkledt dinosaur.

• Les mer: Ut med urfuglen

Archaeopteryx ble degradert som følge av en artikkel som beskrev den hønseaktige dinosauren Xiaotingia zhengi. Ifølge forskerne tilhører både Xiaotingia og Archaeopteryx samme gren av fjærkledte dinosaurer, og Archaeopteryx har derfor hittil vært feilplassert. Saken er imidlertid ikke avgjort ennå, forteller paleontolog Jørn Hurum ved Universitetet i Oslo:

– Bare en måned etter artikkelen som beskrev Xiaotingia zhengi kom det en ny artikkel, som definerer Archeopteryx tilbake som fugl. Så det er full krig i forskningsmiljøene om hvor den egentlig hører hjemme, sier han.

– Archeopteryx har jo vært et stort ikon i evolusjonshistorien, så en slik artikkel skaper mye følelser – og ikke bare vitenskapelige.

Eldgamle bakterier

Det er ikke bare pattedyr og dinosaurer som skaper overskrifter blant paleontologene. Også ørsmå bakterier er nyhetsverdige – og særlig når de er så gamle som bakteriene fra Strelley Pool i Australia.

Forskerne som beskrev dem i tidsskriftet Nature Geoscience mener nemlig bakteriene levde på jorda for hele 3,4 milliarder år siden.

Om den beregningen stemmer, er det de eldste levende organismene vi noensinne har funnet.

• Les artikkelen på forskning.no: Verdens eldste fossiler?

Langtannet vegetarianer

Sabeltenner er noe vi gjerne forbinder med den beryktede tigeren, men 2011 viste oss at det ikke bare var kjøtteterne som lot tenna vokse.

Den brasilianske planteetende dinosauren Tiarajudens eccentricus hadde nemlig også hoggtenner. T. eccentricus var omtrent på størrelse med et moderne villsvin, og hoggtennene kunne være hele 12 centimeter lange.

• Les om sabeltannvegetarianeren her: Planteeter med sabeltenner

Forskerne mener tennene muligens kan ha vært en måte for dinosauren å vise seg frem. Dermed kan størst tenner i dette tilfellet ført til bedre sjans på damene.

Gravid svaneøgle

Selv fossiler som ble gravd opp for flere tiår siden kan være kilde til ny viten. Det var tilfellet med fossilet etter en plesiosaur, eller svaneøgle, som ble funnet i Kansas i USA i 1987.

Nærmere undersøkelser i 2011 viste nemlig at svaneøgla var gravid da hun døde – og fosterets bein er bevart sammen med moren.

Sammen med fiskeøglene dominerte svaneøglene havet for rundt 75 millioner år siden. Det har vært funnet opptil flere gravide fiskeøglefossiler, men gravide svaneøgler har hittil ikke vært å oppdrive. Forskerne har derfor ikke visst om øglene gikk på land for å legge egg, slik som skilpaddene, eller om de fødte levende unger slik som hvalen.

– Det er sjeldent å finne godt bevarte og hele svaneøglefossiler, så dette er en 200 år gammel debatt som nå er avgjort, forteller Jørn Hurum.

– Dette individet var nesten helt, det manglet bare hodet og litt av halsen. Funnet henger jo sammen med de utgravingene vi driver med på Svalbard, vi forsøker også å finne ut av hvordan biologien til disse havøglene var, så det var virkelig en stor nyhet, mener han.

Rovreke med fasettøyne

Monsterreka fra fortiden var en av forskning.nos best leste saker i 2011, og også Hurum trekker frem leddyret Anomalocaris som et av fjorårets største nyheter i paleontologien.

– Jeg synes det er veldig morsomt at de har klart å fastslå at Anomalocaris er i slekt med leddyrene, ved at de fant ut at den hadde fasettøyne, sier Hurum.

Anomalocaris levde for 500 millioner år siden, og ble rundt en meter lang. Den har vært beskrevet som et av verdens første store rovdyr, selv om den ifølge Hurum så ut som en ”støvsugerpose med fangarmer”. Du kan lese mer om krabaten her:

• forskning.no: Monsterreka hadde fasettøyne

Sex fra fortiden

Ingen årskavalkade er komplett uten litt kuriosa, og et av de morsomste funnene fra året som gikk må ha vært to midd foreviget i rav.

De ble nemlig overrasket av den klebrige sevjen midt i en hyrdestund.

• Les mer: 40 millioner år gammel sex

Det forevigede paret har gitt oss ny kunnskap om middens seksualvaner.

Blant moderne midd er det nemlig som regel hannen som styrer parringen – men for 40 millioner år siden var det motsatt. I ravklumpen er det hunnmidden som har et eget organ på bakparten, som brukes til å holde fast partneren under samleiet.

Hvorfor kjønnsrollene har blitt byttet om siden den gang, vites ennå ikke.

Et skattekammer i Nord-Korea

Til sist er det på tide med en titt inn i krystallkula. Hva kan vi vente oss fra paleontologene i 2012?

Jørn Hurum forteller at svaret på det spørsmålet kan være mer politisk betinget enn vi skulle tro.

– Et av de mest spennende områdene der vi kan finne nye fossiler er i Nord-Korea. Det er en rift i nordøst-Kina, der man blant annet har funnet flere av de mest kjente fjærkledte dinosaurene fra jura- og krittiden, og den riften strekker seg inn i Nord-Korea, forteller han.

Blant annet den tidligere nevnte Xiaotingia ble funnet i denne riften

– Det finnes rapporter om minst én fossil fugl fra Nord-Korea, og det er sannsynligvis mye mer, men det landet er så lukket at vi ikke aner hva som befinner seg der, sier Hurum.

– Med maktovertagelsen der etter Kim Jong-ils død kan det imidlertid se ut som at vi må vente enda en stund før vi får sett hva som skjuler seg i bakken der borte.