Vi mennesker elsker pynt. Noen ganger så mye at vi stjeler pynten fra andre. Da kan de artene miste den pynten.

Krypskyting kan gjøre at elefanter ikke utvikler støttenner

Menneskets sterke effekt på naturens utvikling er synlig i en studie som sammenligner jaktstatistikk med elefanters genetiske tendens til tannløshet.

Når krypskyttere dreper elefanter med store, verdifulle støttenner, kan det føre til at elefanter blir mer og mer tannløse.

Det viser en ny studie der forskere har undersøkt krypskytingens effekt på elefanter med og uten støttenner.

Forskerne ser en sterk forbindelse mellom jakt og flere elefanter som har en mutasjon som forhindrer utviklingen av støttenner.

Og selv om ikke alle elefanter vil miste støttenner, viser forskningen menneskets innflytelse på evolusjonen av andre arter.

Opptil fem ganger større overlevelsesrate for tannløse elefanter

Studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Science, har brukt to metoder til å undersøke elefanter i nasjonalparken Gorongosa i Mosambik:

Den genetiske årsaken er ikke helt fastslått

Mikkel Heide Schierup påpeker at arbeidet med å fastslå om mutasjonene står bak mangelen på støttenner, ikke er ferdig.

– De kunne ha gjort mer ut av DNA-sekvenseringen for å få et mer detaljert bilde av årsaken til utviklingen selv om de har funnet en sannsynlig kandidat, mener han.

Brian J. Arnold er enig i at studien er litt begrenset på det punktet:

– Selv om vi har funnet gener som kanskje er årsaken, har ikke vi så langt sett en mutasjon i dem som åpenlyst forårsaker det, forteller han.

Han påpeker også at de selvfølgelig bare har undersøkt elefanter i en liten del av Afrika mens andre elefanter kunne ha andre mutasjoner som fører til tannløshet.

– Men i elefantbestander i hele Afrika observerer man bare hunner uten støttenner, så det ville være merkelig hvis det var en annen tilsvarende mutasjon, mener han.

  1. Statistikk for elefantbestanden, også bestanden av hunner uten støttenner, og informasjon om hvilke unger som tilhørte hvilke mødre.
  2. DNA-sekvensering for hvilke gener som hindrer hunner i å utvikle støttenner.

Forskernes statistiske modeller viste at elefanter uten støttenner hadde en høyere overlevelsesrate.

Særlig under Mosambiks borgerkrig (1977–1992) var den opp til fem ganger høyere, etter krypskytingen økte for å finansiere hærstyrkene.

Mutasjon gjør sannsynligvis elefanter tannløse

Informasjon om forholdene mellom mødre og unger viser også at mangel på støttenner er arvelig.

Og det har fått forskerne til å prøve å finne det genetiske grunnlaget for fenomenet gjennom gensekvensering.

Studiene peker på en mutasjon i to gener (AMELX og MEP1a) som er kjent for effekten på pattedyrs tannutvikling, også i oss mennesker.

Siden andelen av elefanter med disse mutasjonene har steget på grunn av jakt, ser elefantenes evolusjon ut til å være sterkt påvirket av menneskets innflytelse.

Det betyr imidlertid ikke at alle elefanter nå vil mangel støttenner. Det er det to grunner til:

  • Dels har støttennene vendt tilbake etter borgerkrigen.
  • Dels er mutasjonen en type som ikke kan fungere i hannelefanter.
Krypskyting økte kraftig til under borgerkrigen i Mosambik.

En sjelden studie

Selv om forskere før har forsøkt å sammenligne statistikk på bestander og jakt, fiske eller innhøsting for å vurdere menneskets effekt, er det få studier som ser på genetikken bak.

Mutasjonen som hindrer utvikling av støttenner gjelder bare for hunnene

Mutasjonen forskerne har funnet, har en upraktisk effekt, evolusjonært sett: Den er bare for hunnene.

Mutasjonen sitter nemlig på X-kromosomet og har to effekter:

  1. Den forårsaker mangel på støttenner
  2. Den forårsaker død i ufødte fosteret

Forskjellen på dem er imidlertid at nummer 2 er recessiv, noe som vil si at den bare får effekt hvis det er ikke en mer dominerende mutasjon på det andre kromosomet som undertrykker den.

Mikkel Heide Schierup forklarer nærmere:

– Siden hanner bare har ett X-kromosom, er det alltid dominerende, så de opplever dessverre den negative effekten av den mutasjonen forskerne har funnet her. Hunnene har derimot to X-kromosomer, så de kan oppleve støttann-løshet fra det ene kromosomet, mens det andre kan undertrykke den negative effekten.

Det er derfor det bare er observert støttannløse hunner.

Og selv om det kan lyde skremmende med mutasjoner som er dødelige, er det mer vanlig enn man skulle tro.

– I andre organismer har man funnet lignende mutasjoner som ikke fungerer med hannfostre, blant annet noen som også skaper uvanlig tannvekst i mennesker, forklarer Brian J. Arnold, medforfatter til den vitenskapelige artikkelen.

Likevel påpeker han at disse mutasjonene selvfølgelig er veldig sjeldne i naturen fordi de påvirker fødselsraten på en veldig direkte måte.

– Det er blant annet det som virkelig indikerer at mennesket har stor innflytelse på evolusjonen her. Mutasjonen ville sikkert ikke bli så vanlig hvis ikke den plutselig femdoblet sjansen for overlevelse, forklarer Arnold.

Og det gjør denne studien spesiell, mener Mikkel Heide Schierup, som er professor ved Center for Bioinformatik ved Aarhus Universitet. Han har ikke vært involvert i studien, men han har lest den for videnskab.dk.

– De har observert flere hunner uten støttenner og har en solid idé om årsaken, forklarer Schierup.

– Men at de prøver å finne genene bak utviklingen og ser på hyppigheten av dem i bestanden gjennom tidene, gjør det til en uvanlig studie, mener han.

Støttennene vil nok vende tilbake, mener forskerne.

Et eksempel på lynrask evolusjon

For mange virker evolusjon som en langvarig prosess, så man kan undre seg over om det skjer så raskt.

Men det er det nødvendigvis ikke noe underlig i, påpeker Brian J. Arnold, forsker i bioinformatikk ved Princeton University og medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.

– Evolusjon kan foregå svært raskt hvis det skjer drastiske endringer i miljøet, forklarer han.

Som eksempel påpeker han blant annet moderne bruk av antibiotika til å drepe bakterier, som har ført til utvikling av resistens.

Evolusjon er nemlig først og fremst avhengig av et press utenfra.

– Det er så mye variasjon i artene allerede, så når mennesker legger et sterkt press, kan de endre seg raskt. Tenk på de ulike hunderasene vi har avlet fram, påpeker Mikkel Heide Schierup:

– Man kunne sikkert utviklet bestemte trekk i nesten alle arter, selv mennesker.

Referanse:

'Ivory poaching and the rapid evolution of tusklessness in African elephants', Science (2021). DOI: 10.1126/science.abm2980

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS