Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den hadde neppe problemer med å forsvare seg, Gastornis geiselensis, som levde på bakken i Europa fra for 55-40 millioner år siden. Fly kunne den ikke.
Hvorvidt Gastornis foretrakk saftig kjøtt eller friske buskvekster, har i lengre tid vært et av mange diskusjonstema i paleontologi-kretser.
Mye på grunn av det store nebbet, og sin fryktinngytende to meter høye framtoning, har antakelsene bikket mot kjøtt. Inntil nå.
Likheter med planteetere
Forskere fra University of Bonn viser nå at den sannsynligvis kun var planteeter, riktignok av den skumle sorten.
Analyser av kalsiumisotoper hentet ut av et fossilisert terrorfugl-bein, har hjulpet dem til å kartlegge de forhistoriske matpreferansene.
Forskerne har også foretatt analyser med beinrester fra både planteetende og kjøttetende dinosaurer, samt toppredatoren T. rex, og fra nålevende pattedyr.
Resultatene ble nylig lagt fra på Goldschmidt Conference i Firenze, og viser at kalsiumisotopene hos terrorfuglen er temmelig like de som finnes i beinrestene til planteeterne.
Analysene er foreløpig ikke publisert i et tidsskrift.
Saken klar?
Så da var vel saken likevel klar, og debatten avsluttet? Kanskje ikke helt, for forskerne skulle gjerne ha foretatt en sjekk av tannemaljen, og sammenlignet med dinosaurer.
- I emaljen bevares nemlig vikitge ledetråder enda bedre enn i beinrester over lang tid, forklarer forsker Thomas Tuetkin ved University of Bonn, i en pressemelding.fra European Association of Geochemistry
Dette var digre fjærkre på inntil tre meter med enorme nebb som forskerne tror ble brukt til å slå eller hakke ihjel byttedyr.
Men sannsynligvis gjaldt ikke dette for den europeiske varianten Gastornis.
Den var på sett og vis av samme fysiske støpning, men skal blant annet ha manglet den karakteristiske spissen som peker nedover ytterst på andre terrorfuglers nebb.