Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En årelang paleontologi-debatt kan være avsluttet: Forskere mener de har funnet avgjørende bevis for at Tyrannosaurus rex drepte sitt eget bytte. (Foto: Landahlauts/Flickr Creative Commons)
Tyrannosaurus rex hadde antageligvis det kraftigste bittet som noensinne har eksistert blant landlevende rovdyr, og kunne løpe i opptil 40 kilometer i timen. Det er ikke vanskelig å se for seg den enorme dinosauren som et fryktinngytende jeger.
Likevel har flere dionsaurforskere hevdet at T. rex var åtseleter, og kun spiste selvdøde byttedyr eller andres jaktrester. Definitive bevis den ene eller den andre veien er vanskelig å finne i dag, når du bare har 65 millioner år gamle bein å gå etter.
Et fossil etter en hadrosaurus, en planteetende dinosaur, har dukket opp med deler av en T. rex-tann kilt fast mellom to ryggvirvler i halen. Det oppsiktsvekkende er at beinet rundt tannen har grodd.
T. rex-en har altså bitt hadrosaurusen i halen, men planteeteren har overlevd, stukket av og såret har hatt tid til å gro. En slik scene er uforenelig med teorien om at T. rex-en bare spiste åtsler, mener forskerne bak studien.
– Dersom T. rex jaktet andre dinosaurer, er dette nøyaktig slik bevis for det ville sett ut, kommenterer Nicholas Longrich, paleontolog ved Yale-universitetet, til forskning.no.
Samme jaktteknikk som løver
Tannen sitter fast mellom to virvler helt bak på planteeterens hale. Beinveksten rundt såret har vært god, og bein kan ikke vokse om dyret er dødt.
Robert DePalma II (t.v) og David Burnham viser frem T. rex-tanna i halen. Skaden på halebeina har grodd, som betyr at hadrosaurusen levde videre etter å ha blitt bitt. Det betyr at T. rex-en ikke bare kan ha spist døde dyr, mener de. (Foto: David A. Burnham)
Det er vanskelig å beregne hvor lenge hadrosaurusen levde etter å ha blitt bitt i halen, for hvor fort bein gror kommer an på dyrets tilstand, størrelse og en hel rekke andre faktorer. Forskerne skriver likevel at den minst har levd i noen uker, og antageligvis i flere år, etter angrepet.
Forskerne finner paralleller mellom historien tanna forteller, og moderne jaktscener fra for eksempel den afrikanske savannen.
Løver og andre rovdyr har en tendens til å hoppe på dyr bakfra, og forsøke å bite over ryggraden deres for å lamme dem. Bittet i hadrosaurushalen er plassert nøyaktig der man ville forvente et bitt dersom T-rex oppførte seg som en løve.
– Jeger-forklaringen mest sannsynlig
Paleontologen Robert DePalma II og hans kolleger, som er teamet bak studien, skriver blant annet at vi nå har ”endelig bevis” for jaktatferd hos Tyrannosaurus rex.
Det er sterke ord i en vitenskapelig artikkel.
Annonse
Hadrosaurusen levde på samme tid som Tyrannosaurus rex, og ser ut til å ha vært et av dens byttedyr. (Foto: (Bilde: Nobu Tamura))
Men også forskere kan – bevisst eller ubevisst – overse bevis for motstridende hypoteser enn deres egne. Finnes det andre mulige tolkninger, tolkninger som støtter opp om åtselhypotesen?
Vi spurte Nicholas Longrich, som ikke har vært involvert i studien.
– Den eneste andre forklaringen jeg kan tenke meg er at hadrosauren først brakk halen og så døde senere. Så, mens T. rex-en spiste på den, beit den inn i det legede området og brakk av tanna, spekulerer han.
– Det er ikke umulig, men for meg ser det ut som at skaden er et direkte resultat av tanna. Jeg tror den mest sannsynlige forklaringen er at dyret ble angrepet av en T. rex og overlevde.
Har aldri likt åtselhypotesen
Longrich forteller at paleontologene ofte har funnet hadrosaurer med skader på halen.
– En av kollegene mine lurte på om det var fordi de drev og tråkket hverandre på halen. Men kanskje er det en mer sannsynlig forklaring at det er skader fra T. rex-angrep, sier han.
Paleontologen sier han aldri har hatt særlig sans for åtseleterhypotesene.
– I moderne økosystemer har vi fugler, for eksempel gribber, som er åtseleter. Men de kan sveve, som gjør at de kan dekke enorme avstander uten å bruke masse energi. T. rex kunne åpenbart ikke gjøre det samme, sier han.
Rovdyrhypotesen støttes dessuten av det vi vet om hvordan andre dinosaurer levde sine liv.
Annonse
– En del dinosaurer levde i flokk. Det var ikke bare fordi de var selskapssyke, men for å beskytte seg mot rovdyr. Pansrede dinosaurer som Ankylosaurus hadde tykke hornplater, og den eneste årsaken til å utvikle slike er for å forhindre at noe spiser deg. Og Triceratops hadde svære horn. Det betyr at et dyr på størrelse med en elefant trengte våpen for å forsvare seg, sier Longrich.
