Kanskje synger ceratopsia-ekspertene nå Jan Eggum i sine stille sinn.
Så var det på’an igjen.
Ceratopsiadinosaurene er en gruppe nesehorndinosaurer der blant andre artene Triceratops, Mojoceratops og Torosaurus hører hjemme. Men forskerne klarer ikke å bli enige i om Triceratops og Torosaurus egentlig burde sees på som én art. Denne uken startet en ny runde i debatten:
To forskere ved Yale University som forsvarer teorien om at dinoene er to forskjellige arter publiserte denne uken en studie i tidsskriftet PLoS One, der de har går gjennom motstandernes argumenter – og motbeviser dem.
De mener det finnes lite eller ingen bevis for at dinosaurene er av samme art.
Tre forutsetninger må stemme
Debatten raser mellom paleontologene Jack Horner og John Scannella ved Montana State University på den ene siden, og Nicholas Longrich og Daniel Field ved Yale på den andre.
I 2010 publiserte Horner og Scannella en artikkel i Journal of Vertebrate Paleontology der den originale énartsteorien ble fremsatt. Sent i fjor kom også en studie fra samme team der enda en art - Nedoceratops hatcheri - ble degradert fra å være en egen art til å være nok en variant av Triceratops.
Longrich har på sin side navngitt to ceratopsiaarter, Mojoceratops og Titanosaurus, som Horner og Scannella mener er varianter av andre arter. Longrich er sterkt uenig i Montana-forskernes syn på hvor store forskjeller som kreves for at et individ skal telle som en ny art.
Triceratopsskalle øverst, Torosaurus under. Er den øverste egentlig bare en ung utgave av kjempen nederst? (Foto: Longrich & Field/PLoS One)
Det er Longrich og kollega Daniel Field som nå har testet tre forutsetninger de mener må være oppfylt for at Torosaurus og Triceratops skal kunne sees på som samme art:
For det første må de ha levd i samme områder, og de må være funnet på like dyp i jordskorpa – det som kalles geografisk og stratigrafisk utbredelse. For det andre må alle Triceratopser være unge, og alle Torosauruser må være voksne individer. Til sist må det finnes individer som er mellomstadier mellom de to – en ungdom som ligner litt på Triceratops og litt på Tororsaurus.
Ifølge den nye studien oppfylles bare én av disse forutsetningene, nemlig geografisk og stratigrafisk utbredelse.
Gamle Triceratopser motbeviser
Men de to andre forutsetningene faller gjennom.
Longrich og Field har klassifisert 35 Torosaurus- og Triceratopsskaller etter hvor gamle individene var da de døde, i hovedsak basert på hvor sammenvokste de forskjellige beinplatene i skallen er.
Annonse
Forskerne antar at hos dinosaurer, som hos de fleste pattedyr, er sammenvokste bein et tegn på at dyret er ferdig utvokst. Da har skjellettet nemlig ikke noe mer plass til å utvide seg.
Teoretisk sett skulle alle individene som ble klassifisert som unge også ha typiske Triceratops-trekk, mens de eldre kun skal se ut som Torosauruser.
Men forskerne fant to tydelig ungdommelige Torosauruser, og ikke minst mener de å vise at hele 14 av de 27 undersøkte Triceratopsene er voksne individer.
Triceratopshull er skade, ikke bevis
Den siste forutsetningen for at Scannella og Horners teori skal stemme holder ifølge Longrich og Field heller ikke vann:
De har undersøkt seks Triceratops- og Torosaurusfossiler, blant annet ett Scannella og Horner også har undersøkt, for å se om de kan klassifiseres som mellomstadier.
Det er særlig beskyttelsesplaten alle ceratopsiadinosaurer har i bakhodet som brukes til å bestemme om en dinosaur er Triceratops eller Torosaurus. Den store forskjellen mellom de to er nemlig at Triceratops har en ganske kort og tykk plate, mens Torosaurus’ plate er lengre, og har to store hull.
Illustrasjon som viser forskjellen i hodeskallene til Triceratops og Torosaurus. (Bilde: Holly Woodward/MSU)
Scannella og Horners teori er at disse hullene ble til etter hvert som at dinosauren ble eldre, på samme måte som at hoftene til en dame forandrer seg i puberteten.
Den nye studien har blant annet sett på fordypninger i beinplaten til en Triceratops. Disse ser Horner og Scannella på som begynnelsen på åpninger. Longrich og Field mener imidlertid hullene er såkalt patologiske – altså at de er resultatet av en eller annen skade dyret pådro seg.
Platene til Triceratopsene er dessuten for tykke:
”For at Triceratops-platen skal kunne utvikle seg til å bli en Torosaurus-plate vil det kreve at 5-10 millimeter med bein slites vekk fra hele den bakre delen”, skriver forskerne i studien.
Annonse
Igjen er konklusjonen den samme: Det er ingenting som tilsier at Torosaurus og Triceratops er far og sønn.
Forskjellige metoder gi to svar på samme spørsmål
Meningsmotstanderne er imidlertid så langt fra overbevist som det går an å bli:
– Akkurat nå peker alle bevis vi har mot at disse dyrene er det samme på forskjellige vekststadier, sier John Scannella i en e-post til forskning.no.
Hvordan er disse diametralt motsatte oppfatningene mulig, når begge forskerteamene har studert det samme materialet?
Djevelen er, som de sier, i detaljene. Her handler det om metodologi:
For Montanaforskerne bruker nemlig ikke samme metode for å aldersbestemme individene som Yaleforskerne. Nicholas Longrich sier til forskning.no at Scannella og Horner brukte feil metode da de skrev den opprinnelige studien:
– De ser på remodellering av bein, altså områder i skjellettet der beinvev har blitt tæret bort og så erstattet med nytt vev. Teorien er at bein som er remodellert er eldre. Problemet er at metoden ikke fungerer. I levende dyr har vi sett at en side av beinet kan være fullstendig remodellert, mens den andre siden ikke er det i det hele tatt, sier han.
– Så det samme beinet kan være både ”gammelt” og ”nytt” om du bruker deres metode.
Scannella mener det derimot er motsatt – det er Longrich og Field som har bommet på metoden.
– Vi ser at det er variasjon i når kraniebeina grodde sammen, som i hovedsak er det Longrich og Field ser på for å bestemme relativ modenhet, sier han.
– Ved å i stedet se på mikrostrukturen i beinet kan vi faktisk se hvordan skallen til Triceratops ble omgjort til å Torosaurus-morfologi. Det er mulig å se hvordan beinplaten utvidet seg og ble tynnere, den forandret form og fikk hull, sier Scannella.
Annonse
Triceratopsskallen er satt sammen av flere bein, som grodde mer og mer sammen etter hvert som dyret ble eldre. Men hvor kjapt foregikk den prosessen? (Foto: EncycloPetey/Wikimedia Creative Commons)
Mener debatten er avsluttet nå
forskning.no tok kontakt med Anne Karin Hufthammer ved Universitetet i Bergen for å finne ut av hva som egentlig er best metode for å aldersbestemme skjelletter. Hufthammer er osteolog og jobber til daglig med beinsamlingen ved Bergen museum.
– Nå jobber ikke jeg med dinosaurer, men generelt sett er det slik at blant virveldyr er det om beina er sammenvokste eller ikke vi ser på. Vi vet at når beina er fullstendig sammenvokst, så blir dyret i hvert fall ikke større. Remodellering bruker vi stort sett som en siste utvei, dersom alle andre metoder ikke har gitt noe tydelig svar, forklarer hun.
– Men hvis du ser på fugler, som jo er nærmest dinosaurene, så vokser de veldig kjapt. Da kan du spørre om de er voksne eller utvokste. Noen ganger er jo fuglene tilsynelatende større i ung alder enn når de er mer voksne, fortsetter Hufthammer.
Dermed kan det være slik at Triceratopsene Longrich og Field har klassifisert som voksne, fordi skallen deres er fullstendig sammenvokste, allikevel bare er unge utvokste individer som ikke er ferdig utviklet på andre måter. Men det spørsmålet kan verken Longrichs eller Scannellas metode svare på.
For Nicholas Longrich er allikevel egentlig ikke så viktig.
– For å motbevise teorien om at Torosaurus er en voksen Triceratops, trenger vi å finne en umoden Torosaurus. Det har vi gjort – vi har faktisk funnet flere. Jeg mener denne debatten nå er avsluttet en gang for alle, sier han.
J.B. Scannella og J.R. Horner (2010) Torosaurus Marsh, 1891, is Triceratops Marsh, 1889 (Ceratopsidae: Chasmosaurinae): synonymy through ontogeny. Journal of Vertebrate Paleontology, vol. 30, nr. 4, side 1157-1168 (les sammendrag)
