Fart i halen

Tyrannosaurus Rex og andre slektninger kunne løpe fra de fleste, takket være bulende muskler i halen som var koblet til bakbeina.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tyrannosaurus Rex, i Manchester Museum (Foto: Billlion, Wikimedia, se lisens)

Mange husker forfølgelsesscenen fra filmen Jurrassic Park, med monsteret i fullt tosprang på sølesleipe jungelveier bak en spinnende jeep med hylende barn.

Ny forskning antyder at den sultne kjempen trolig ville klart å ta igjen sitt firehjulsdrevne bytte. Tyrannosaurus Rex var nemlig enda raskere enn sitt rykte.

Balanseorgan og muskelbunt

Fram til nå har forskerne sett på halen som et balanseorgan. Når det store hodet med tanngarden skulle vri seg til venstre, måtte halen gå til høyre for at ikke kjempeøglen skulle tippe over.

Dette er ikke feil, men nå har Scott Persons fra University of Alberta vist at halen hadde enda en oppgave.

Han har studert hvordan krokodiller, komodovaraner og andre moderne etterkommere av Tyrannosaurus beveger seg. I alle disse krypdyrene er de største musklene i halen festet til lårbeinet. Dermed bidrar de til at beistene kan sparke fra med stor styrke.

Så dro Persons til Beijings naturhistoriske museum og målte halevirvlene til store tobeinte slektninger av Tyrannosaurus – de såkalte theropodene.

Han fant ut at det var plass til enda større muskler på undersiden av halevirvlene enn på dagens etterkommere.

Også spesielle merker på knoklene og datamodeller pekte i samme retning: Halen struttet av rå kraft.

Fikk fart med joggebølgen

- Tidligere ble Tyrannosaurus sett på som en tung dinosaur som støttet seg på halen omtrent som vår tids kenguruer, sier paleontolog Jørn Hurum til forskning.no.

Tung, klumpete og mislykket: Slik så kunstneren Charles Knight for seg Tyrannosaurus Rex i 1919, stående med halen som et støttende tredje ben, på kenguruvis.

- I bøker på femtitallet var Tyrannosaurus avbildet til knes i myrer, tunge og mislykkede, forteller han videre.

- Men samtidig med joggebølgen på 1980-tallet endret bildet seg raskt. Tyrannosaurus ble plutselig sprek og atletisk. Det var tydelig at dinosaurene ble tegnet om utfra våre egne kroppsidealer, sier Hurum.

- Det er jo ikke så lett å vite hvilken kropp et dyr har bare ut fra beinrester. Du kan kle mye forskjellig på et skjelett, fortsetter han.

Sprekest i ungdommen

Men nå har Persons nye studier av knoklene i Kina trolig gitt bildet av Tyrannosaurus mer kjøtt på beina, helt i tråd med joggebølgens idealer.

Likevel, Tyrannosaurus var sprekest som ungdyr.

Smekker og sprek: Ung tyrannosaurus, basert på benfunn. Noen forskere tror at Tyrannosaurus hadde fjær, som avbildet her. (Illustrasjon: Conty, Creatice Commons, se lisens)

- Unge eksemplarer av Tyrannosaurus hadde hule, tynne og lange knokler som gjorde dem lettere og raskere enn sine tyngre, eldre slektninger, sier Hurum.

- Trolig hadde de et annet levesett som unge, og jaktet mer aktivt. Da de ble eldre, gikk de trolig over til andre typer byttedyr, eller kanskje til å bli åtseletere, sier han til forskning.no.

Referanse/lenke:

W. Scott Persons, Philip J. Currie: The Tail of Tyrannosaurus: Reassessing the Size and Locomotive Importance of the M. caudofemoralis in Non-Avian Theropods, The Anatomical Record, 12. november 2010, DOI: 10.1002/ar.21290

The Last Dinosaur Book av W.J. Thomas Mitchell, om dinosaurer i populærkulturen. Jørn Hurum anbefaler sterkt denne boka.

Powered by Labrador CMS