En kalkunkondor spiser en død måke. (Foto: Kevin Cole, tilgjengeliggjort av Wikimedia Commons)

Hvordan gribbene overlever sitt eget kosthold

Den daglige dietten til amerikanske kondorer er slike infernalske bomber av griseri at den ville forgiftet de aller fleste andre dyrearter. Hvorfor får ikke kondorene magesjau? 

Døden er ikke pen.

Bare kort tid etter at et dyr trekker sitt siste sukk, begynner bakteriene i kroppen å formere seg og bryte ned den tidligere verten sin. Og i denne prosessen blir det ikke bare fullt av potensielt farlige mikroorganismer inne i kadaveret.

Idet bakteriene bryter ned kroppen, lager de også giftige stoffer som samler seg i den døde kroppen.

I tillegg er det ofte vanskelig for interesserte dyr å få hull på huden til kadaveret. De må kanskje vente til det råtner litt mer. Eller prøve seg igjennom åpningene som faktisk finnes fra før. Kondorer – amerikanske gribber – tar ikke fem øre for å bruke bakdøra.

Dermed blir fuglene fort forurenset – både utvendig og innvendig – av hele spekteret av svineri, fra anthrax til botulin.

Så hvorfor jumper kondorene likevel tilfredse omkring i kadaverkosten sin, lykkelig slitende i slintrer og gravende i gugge, uten så mye som et snev av uggen magefølelse?

Flere bakterier i ansiktet enn i tarmen

Nå har Michael Roggenbuck fra Universitetet i København og hans danske og amerikanske kollegaer forsøkt å finne ut mer, ved å undersøke hvilke bakterier kalkunkondorer og svartkondorer har på og i kroppen.

Undersøkelsene viste at disse amerikanske gribbene faktisk hadde betydelig færre bakteriegrupper i tarmen enn på ansiktshuden, stikk motsatt av hva som er vanlig for andre dyr som er undersøkt.

Mens prøver fra ansiktet inneholdt 528 ulike grupper av bakterier, fantes det bare 76 forskjellige grupper i endetarmen. Hvor ble det av resten på veien?

Forskerne tror fuglene må ha et ekstremt bakteriefiendtlig miljø i tarmen, som tar knekken på brorparten av bakteriene fra det infiserte matfatet. Antageligvis er det snakk om et syrebad uten like.

Men selv om det meste dør på ferden igjennom kondorenes fordøyelseskanal, er det ikke akkurat snille greier som kommer ut i andre enden.

Venner med de slemme?

Prøvene viste at åtseleternes endetarmer blant annet inneholdt store mengder Clostridia, en bakterie som kan gi voldsom matforgiftning hos mennesker og høns, og som med jevne mellomrom fører til dødelige epidemier blant ville fugler.

Nå lurer forskerne på hvor nært og koselig forholdet mellom kondorene og deres skumle tarmbakterier egentlig er. Har fuglene bare lært seg å overleve uhumskhetene? Eller får de noe mer ut av leieboerne sine?

Oddsen er at de farlige bakteriene faktisk hjelper kondorene med å bryte ned den allerede råtnende kosten, så fuglekroppen kan ta opp enda flere næringsstoffer fra den, tror forskerne.

Men foreløpig har vi for lite kunnskap om kondorene og deres mikrokompanjonger til å si noe sikkert.

Dermed ligger altså denne fristende hvite flekken på forskningskartet vid åpen for flere undersøkelser. For forskningsteam som tilfeldigvis sitter inne med et lager av hansker, hjelmer, gaffatape og beskyttelsesdrakter med overtrykk.  

Referanse:

Michael Roggenbuck, et al., The microbiome of New World vultures, Nature Communications, 25. november 2014.

 

Powered by Labrador CMS