Homo erectus kan ha gitt oss lus

En gruppe forskere som klør etter å finne ut hvordan det moderne mennesket utviklet seg, mener at Homo sapiens hadde nok omgang med Homo erectus til at vi fikk hodelus av det.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Parasitter kan brukes som unike markører for å undersøke vertskapets evolusjonære historie, mener David Reed ved Florida Museum of Natural History.

De kan også være med på å oppklare det lenge omstridte spørsmålet hvor intim kontakt moderne mennesker hadde med samtidige arkaiske menneskearter som for eksempel Homo erectus.

To genetiske grupper lus

Sammen med kollegaene har Reed vist at lusene som finner seg til rette i menneskenes manker i dag - Pediculus humanus - er av to forskjellige avstamninger. Dette har de fått til ved å studere lusenes mitokondrielle DNA.

De to forskjellige genetiske gruppene skal ha oppstått for rundt 1,2 millioner år siden, altså lenge før Homo sapiens hadde satt en fot i sanden.

Den ene av de to forskjellige lusene har i dag verdensomspennende utbredelse, mens den andre nesten bare finnes på det amerikanske kontinentet.

Fikk den andre lusa i Asia

Reed mener at den ene gruppen lus utviklet seg på skalpen til en annen menneskeart før den hoppet over til vår egen. Han sier at Homo sapiens sannsynligvis plukket opp den andre lusa for rundt 25 000 år siden da vi bredte oss i Asia.

Teorien går ut på at vi hadde kontakt med Homo erectus etter at denne menneskearten hadde levd uforstyrret i Østen i mer enn én million år.

Dette har implikasjoner for hypotensene om menneskets opprinnelse. Så langt har studien fått en litt blandet mottagelse i forskningsmiljøene.

Ut av Afrika

Forskere er enige om at mennesket oppsto i Afrika for flere millioner år siden. De er også enige om at vår menneskeslekt Homo oppsto i Afrika for kanskje 2,5 millioner år siden.

Det de ikke klarer å bli helt enige om, er når og hvor vår menneskeart Homo sapiens oppsto. Det fantes flere arter av slekten Homo, for eksempel Homo erectus som skal ha vandret ut av Afrika for nesten to millioner år siden. Men hvordan kom vi fra Homo erectus til Homo sapiens?

Den mest populære forklaringen kalles “ut av Afrika-teorien”, og går ut på at det moderne mennesket ble til for mellom 100 000 og 200 000 år siden i Afrika, via én eller flere mellomliggende arter.

Homo sapiens flyttet så ut av Afrika og fortrengte raskt andre menneskearter, som for eksempel Homo erectus. Ifølge denne teorien skjedde fortrengningen uten at de forskjellige artene hadde seg med hverandre.

Konkurrerende forklaring

Den konkurrerende forklaringen er teorien om såkalt multiregional evolusjon, går ut på at moderne mennesker oppsto flere plasser på jorda samtidig, direkte fra Homo erectus.

Teorien sier også at Homo sapiens fra forskjellige geografiske regioner paret seg med de arkaiske Homo-populasjonene i tillegg til å pare seg med hverandre. På denne måten ble regionale grenser og artsgrenser visket ut.

Det finnes også en teori som kan plasseres midt i mellom de to første forklaringene: Den går ut på at moderne mennesker fra Afrika spredte seg over hele verden og paret seg med andre arter, men at bare de afrikanske genene ble ført videre.

Homo erectus forlot Afrika

"Bekjempelsen av lus har ikke forandret seg så veldig mye. Øverst en egyptisk lusekam fra 500-tallet, og under det moderne motstykket i plast."
"Bekjempelsen av lus har ikke forandret seg så veldig mye. Øverst en egyptisk lusekam fra 500-tallet, og under det moderne motstykket i plast."

Etter å ha analysert lusenes gener mener forskergruppen fra USA at parasittenes historie passer best sammen med den tredje og siste hypotesen.

Forskerne argumenterer med at de to undergruppene med lus må ha gått hver sin vei samtidig med at to menneskearter - for eksempel Homo erectus og de afrikanske forgjengerne til Homo sapiens gikk hver sin vei.

Splitten mellom Homo sapiens og Homo neandertalensis skjedde “nylig”; for bare rundt 700 000 år siden.

Splitten mellom Homo sapiens og Homo erectus for rundt 1,8 millioner år siden kan imidlertid forklare splitten mellom lusene med verdensutbredelse og lusene som nesten bare finnes på det amerikanske kontinentet.

Liten eller ingen kontakt

Det faktum at lusene utviklet seg til undergrupper antyder at de hadde liten eller ingen kontakt med hverandre, noe som i sin tur medfører at de menneskelige vertene også var isolert - altså i strid med hypotesen om multiregional evolusjon.

Dataene antyder imidlertid at det må ha vært noe kontakt mellom forskjellige arter tidlige mennesker. I dag finnes nemlig bare én menneskeart, men altså to undergrupper med lus.

Forskerne tror at lusene som levde på Homo erectus må ha hoppet over på Homo sapiens på ett eller annet tidspunkt før Homo erectus ble utrydda - kanskje så seint som for 25 000-30 000 år siden.

Fikk lus på reise

Forklaringen er altså at Homo sapiens utviklet seg i Afrika for rundt 200 000 år siden, og at vi da hadde vår egen gruppe lus. Så plukket vi opp én til fra Homo erectus når vi la ut på reise.

Dette kan for eksempel ha skjedd ved at Homo erectus og Homo sapiens slåss sammen, ved at de hadde sex med hverandre, eller ved at de delte klær eller handlet med hverandre. En eller annen form for nærkontakt må det i alle fall ha vært.

Det finnes funn som tyder på at moderne mennesker levde sammen med neandertalermenneskene i Europa rundt den samme tiden da vi fikk den nye gruppen lus. DNA-beviset tyder imidlertid på at artene ikke paret seg med hverandre.

Finnes ikke unge nok fossiler

Ett problem med teorien er at det ikke finnes fossiler av Homo erectus i Asia som er mindre enn 50 000 år gamle - altså lenge før de to artene skal ha møtt hverandre og lusene hoppet over fra den ene til den andre.

Forskerne bak studien har imidlertid tro på at det er mulig å finne yngre fossiler dersom man bare leter litt grundigere.

De mener også at teorien blir understøttet av at den ene genetiske gruppen lus nesten bare finnes på det amerikanske kontinentet. Dette passer med at denne lusa hoppet over på en populasjon av Homo sapiens relativt nylig, som etter hvert kom seg over Beringstredet.

Vil undersøke flere parasitter

Nå planlegger forskerne bak denne studien å studere flere parasitter som kan gi hint om evolusjon og forflytning, for eksempel vegglus, bendelorm og barneorm.

Reed vil også finne svaret på spørsmålet om hvorvidt Homo sapiens og Homo erectus hadde sex med hverandre ved å studere flatlus.

Referanse:

David L. Reed, Vincent S. Smith, Shaless L. Hammond, Alan R. Rogers, Dale H. Clayton; Genetic Analysis of Lice Supports Direct Contact beteen Modern and Archaic Humans; PLoS Biology; volum 2; utgave nr 11; november 2004; DOI: 10.1371/journal.pbio.0020340.

PLoS Biology: Did We or Didn’t We? Louse Genetic Analysis Says Yes; volum 2; utgave nr 11; november 2004; DOI: 10.1371/journal.pbio.0020378.

Lenker:

University of Florida: Head lice study supports direct contact between moderen and archaic humans
University of Utah: Of lice and men
BBC: Extinct humans left louse legacy
New York Times: What a Story Lice Can Tell
Science: Tale of Human Origins, Told by Lice
Nature: Early man left trail of lice

Powered by Labrador CMS