Nå har britiske forskere for første gang rekonstruert hvordan livets utvikling i noen tilfeller har krympet hjernen til menneskeaper og andre primater.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Skallen av Homo floresiensis (til venstre) sammenlignet med skallen av et moderne menneske. (Foto: Professor Peter Brown, University of New England)"
Noen ganger er det en fordel å ha lite i toppetasjen, slik som ”dvergmennesket” Homo floresiensis, også kalt Hobbiten. Man har tidligere hatt problemer med å forklare at denne ganske moderne menneskeapen hadde så liten hjernekasse.
Forskerne bak den nye studien har brukt statistiske metoder for å rekonstruere hvordan størrelsen på hjernen og kroppen til forskjellige primater har utviklet seg over tid. Primater er en fellesbetegnelse på alt fra apekatter til mennesker.
Dette er den første rekonstruksjonen i sitt slag, i følge en pressemelding fra University of Cambridge. Forskergruppen publiserer resultatene i tidsskriftet BMC Biology.
Den vanlige tendensen er at både hjerner og kropper på primater utvikler seg fra mindre mot større. Men i noen tilfelle går utviklingen motsatt vei.
Hobbiten fra Flores
I artikkelen tar de britiske forskerne utgangspunkt i skjeletter av ”dvergmennesket” som ble oppdaget i en hule på øya Flores i Indonesia i 2003. Arten fikk navn etter øya, Homo floresiensis, eller Flores-mennesket.
Flores-mennesket var bare litt over en meter høyt, adskillig kortere enn pygméer og andre av de minste nålevende mennesker. Det fikk derfor raskt tilnavnet Hobbit, etter dvergmenneskene i John R.R. Tolkiens roman.
Flores-mennesket levde på øya for mellom 13 000 og 38 000 år siden. Det er så kort tid siden at moderne mennesker må ha levd sammen med dem. Funnet av et komplett kranium viser at Flores-mennesket nesten hadde mindre hjerne enn en sjimpanse.
"Hulen på øya Flores i Indonesia, hvor Homo floresiensis ble funnet i 2003. (Foto: Rosino, Creative Commons)"
Neppe sykelig dvergvekst
Dette fikk noen forskere til å mene at skjelettene hadde tilhørt Flores-mennesker med sykelig dvergvekst.
- Denne teorien er nå på vikende front, kommenterer Torfinn Ørmen, zoolog på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.
Han understreker at selv om Flores-menneskene hadde mye mindre hjerner enn oss, kan det likevel være plass til en god del intelligens selv i en liten hjerne.
Øy-dvergvekst
De fleste forskere mener i dag at den lille hjernen til Flores-mennesket var naturlig, frisk og normal. I artikkelen beskriver forskerne to sannsynlige utviklingsspor for Flores-mennesket.
Det kan ha utviklet seg fra urmennesket Homo habilis, og krympet ved en mekanisme som kalles øy-dvergvekst. Det viser seg nemlig at hvis arter blir isolert på en øy, kan utviklingen gjøre dem gradvis mindre.
Øy-dvergvekst kan skyldes at øya har begrenset med mat og andre ressurser. De små eksemplarene av arten trenger mindre mat. Derfor overlever de lettere. Hjernen krever spesielt mye næring, og dette kan forklare at hjernen krymper, i følge forskning som refereres i artikkelen.
- Øy-dvergvekst er kjent fra andre arter også. Blant annet levde det dverg-elefanter på øya Flores og andre steder, forteller Torfinn Ørmen.
Annonse
Forskjellig utvikling av kropp og hjerne
Flores-mennesket kan også ha utviklet seg som en helt egen art i menneskeslekten, ut fra den tidligere arten Homo rudolfensis. I så fall kan hjernemassen ha blitt mindre totalt sett, men kroppen ha krympet enda mer, slik at hjernen likevel forholdsvis har blitt større.
I følge forskerne er det nemlig slik at hjernen og kroppen på primater ikke nødvendigvis utvikler seg sammen. Det er forskjellige mekanismer som driver utviklingen av kropp og hjerne.
Andre arter utviklet også kropp og hjerne i forskjellig tempo. Gorillaer økte for eksempel kroppsvekten mer enn hjernemassen. Gibbonapene fikk på sin side større hjerner, men mindre kropper, heter det i pressemeldingen fra University of Cambridge.
Menneskehjernen på fjerdeplass
"Avstøpning av skallen til Homo floresiensis (t.v.) sammen med moderne menneske med mikrocephali, hjerne med dvergvekst. Brukt for å understøtte teorien om at Flores-mennesket hadde sykelig dvergvekst. (Foto: Avandergeer, Creative Commons)"
Slike utviklingstrekk gir også vår menneskelige stolthet en liten kalddusj. Riktignok er det slik at hvis vi bruker absolutte mål, så er hjernen vår den aller største, og utviklingen har fått hjernen vår til å vokse raskere enn på noen annen art.
Men sammenlignet med størrelsen på kroppen vår er ikke menneskehjernen fullt så imponerende.
Da havner veksten av hjernen vår bare på en fjerdeplass, bak blant andre makake-aper, i følge artikkelen.
Fra sansehjerne til sosial hjerne
Forskerne har også kartlagt hvordan kroppen og hjernen til andre primater har utviklet seg.
De tidligste primatene levde av å fange insekter, og forskerne mener at kravene til godt syn og lukt har drevet den tidligste utviklingen av hjernen.
Likevel hadde disse første primatene mindre hjerner i forhold til kroppsvekten enn dagens små aper. Veksten til hjernen skjøt først fart seinere i utviklingen til primatene, og da var blant annet sosial utvikling en viktigere drivkraft.
Annonse
Jordbruket krympet hjernen
- Menneskehjernen har også krympet i moderne tid, kan Torfinn Ørmen fortelle. - Da menneskene ble jordbrukere, gikk de over fra sanking og jakt til å dyrke korn. Med korn kan du fø mange flere mennesker, men korn er ikke like sunt. Dermed ble hjernene mellom 10 og 15 prosent mindre, sier Ørmen.
Han forteller også at volumet på en menneskehjerne kan variere fra under en liter til over to, med et gjennomsnitt på 1,35 liter.
- Normalt fungerende mennesker kan ha hjerner helt ned i 0,9 liter. Hjernen er mye bindevev og ”daukjøtt”. Du kan legge mye intelligens inn i en liten hjerne, sier Ørmen.
