Folk er de siste årene blitt mye mer opptatt av at dyrene vi spiser skal ha det bra. Men støtten til dyrevernorganisasjonene har falt kraftig.
Folk er de siste årene blitt mye mer opptatt av at dyrene vi spiser skal ha det bra. Men støtten til dyrevernorganisasjonene har falt kraftig.

Hvorfor er befolkningens støtte til dyrevernere halvert?

Dyrevernere har gått fra opplysningsarbeid til mer ekstreme aksjoner.

Hvem forteller folk sannheten om norsk dyrevelferd? spør tre forskere i en kronikk hos forskning.no.

De finner at befolkningens tillit til dyrevernorganisasjonene har sunket som en stein de siste 15 årene.

Den har falt fra 51 prosent i 2005 – til bare til 26 prosent i 2020.

Tilliten til bøndene som produserer kjøttet vi spiser, har i løpet av de samme årene ikke endret seg.

Om lag 18 prosent av befolkningen tror at bøndene forteller hele sannheten om matproduksjonen. I alt 13 prosent tror at de gir oss misvisende informasjon om det de holder på med. Flertallet i befolkningen mener at bøndene bare forteller oss deler av sannheten.

Høy tillit til matmyndighetene

Tilliten til matmyndighetene i Norge holder seg høy. Det samme gjelder tilliten til uavhengige eksperter på mat og dyrevelferd.

Folk har liten tillit til at journalister skal fortelle dem sannheten om maten.

Det samme gjelder butikkene som selger dem maten.

Forskerne bak prosjektet GoodAnimal har spurt et representativt utvalg av den norske befolkningen.

Det hører med at nordmenn generelt har høyere tillit til hele matsystemet vårt enn hva andre europeere har. Det viser blant annet denne studien fra noen år tilbake.

Klart flere er opptatt av dyras velferd

Folk er de siste årene blitt mye mer opptatt av velferden til dyra vi spiser.

I en annen og helt ny studie gjort av forskere ved universitetet OsloMet bekrefter rundt 60 prosent at de er bekymret for velferden til landbruksdyr og fisk.

I en tilsvarende studie gjort for nesten tjue år siden, så var det bare 14 prosent som av og til tenkte på hvordan dyret de spiste hadde hatt det.

Hva er det med dyrevernorganisasjonene?

Hvorfor halveres da tilliten til dyrevernorganisasjonene?

– Kanskje skyldes det at arbeidsformen til organisasjonene har endret seg, sier Hilde Bjørkhaug som er professor i sosiolog ved NTNU.

Hun peker på at flere dyrevernere har gått fra bare å drive opplysningsarbeid til å delta i mer ekstreme aksjoner.

Sammen med Svein Ole Borgen ved OsloMet og Renate Marie Butli Hårstad hos forskningsinstituttet Ruralis, er det Bjørkhaug som har skrevet kronikken hos forskning.no som forteller om studien der forskerne har sett på folks tillit til aktørene i norsk matproduksjon.

Filmet griser om natta

Dyrevernaktivister har de siste årene gått undercover og smugfilmet virksomheten på pelsdyrgårder.

Et helt ferskt eksempel er aksjonene der dyrevernere har tatt seg inn på anlegg for svineproduksjon og filmet dyrene om natten. Se blant annet NRK-artikkelen Griseindustriens brutte løfter.

– Fra annen forskning vet vi at når bevegelser som dyrevernsorganisasjoner utfører ekstreme handlinger, så kan de lykkes med å sette temaer på dagsordenen, sier Bjørkhaug.

– Samtidig kan de få mindre tillit i befolkningen. Mange reagerer på hatefulle ytringer og det å påføre andres eiendom skade.

Sosiologiprofessoren ved NTNU tror at dette kan være noe av forklaringen på den store endringen forskerne finner i tilliten til dyrevernorganisasjonene.

Samtidig påpeker Bjørkhaug at hun og forskerkollegaene bare har fått fram folks generelle oppfatning om «dyrevernorganisasjoner». Derfor kan de ikke konkludere om sammenhenger mellom konkrete aksjoner og endring i befolkningens holdninger.

– Dette er likevel et svært interessant funn, som vi ønsker å studere nærmere.

Fra en aksjon utenfor slakteriet Furuseth AS i regi av organisasjonen Direct Action Everywhere i 2019.
Fra en aksjon utenfor slakteriet Furuseth AS i regi av organisasjonen Direct Action Everywhere i 2019.

– Unyansert spørsmål

forskning.no har bedt Dyrevernalliansen om å kommentere funnet forskerne har gjort.

– Dyrevernalliansen synes undersøkelsen er overraskende. Både fordi interessen for dyrevern i samfunnet utvilsomt har vokst enormt siden 2005, og fordi støtten i form av medlemmer og faddere viser motsatt utvikling, svarer daglig leder i Dyrevernalliansen Anton Krag i en e-post til forskning.no.

Han peker på at spørsmålet i undersøkelsen om «dyrevernorganisasjoner» kan omfatte mange ulike kampsaker og tilnærminger.

– Vi i Dyrevernalliansen jobber faglig og pragmatisk i samarbeid med mange aktører. Og vi opplever altså vekst.

– Andre organisasjoner har kanskje en mer konfronterende eller kompromissløs fremgangsmåte. Dermed sier det seg selv at å be folk ta stilling til alle dyrevernorganisasjoner samlet blir veldig unyansert.

Dyr må behandles ordentlig

– Forbrukerne ønsker at dyra som skal bli mat, behandles på en anstendig måte, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om den andre nye undersøkelsen ved OsloMet som vi omtalte over og som hun har gjort sammen med Alexander Schjøll.

– Forbrukerne har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske produkter.

– Men selv om tilliten er høy er det økende bekymringer rundt helse, miljø, etikk og beredskap.

Bugge og Schjøll finner at de aller fleste nordmenn nå mener at landbruksdyr kan føle glede, frykt eller smerte. Noe færre i befolkningen mener det samme om fisk.

Langt flere unge enn eldre er opptatt av dette.

Kilder:

OsloMet: «Seks av ti er bekymret for dyrevelferden», nettartikkel 10.06.2020

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS