Når hunder og katter beveger seg i busker og kratt om sommeren, får de med seg flått og andre parasitter. De fleste kjæledyreiere vil beskytte dyrene sine mot dette. Derfor kjøper de flåtthalsbånd, eller midler som kan dryppes på pelsen.
Disse midlene kan få konsekvenser for miljøet, selv når de bare brukes av kjæledyr.
Kjæledyrene kan være ekstra utsatt for flått når de løper i busker og høyt gress.(Foto: Colourbox)
– I England og i Norge brukes disse stoffene kun på kjæledyr, forteller Julie Sørlie Paus-Knudsen. Hun er miljøgiftsforsker ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo.
Stoffet som brukes mot flått, heter imidakloporid. I Norge er det mulig å få tak i på apotek med resept fra dyrlege.
Stoffet er ikke tillatt å bruke i landbruk, med få unntak. Det er lov å bruke det mot lakselus i oppdrettsnæringen i Norge fordi det også virker mot denne typen parasitter. Et annet stoff som også brukes med liknende egenskaper, er fipronil.
Når kjæledyrene bader, havner stoffet i vann
– I England brukes ikke disse insektmidlene i landbruk – kun til behandling mot parasitter hos kjæledyr, sier Sørlie Paus-Knudsen.
Da forskerne der undersøkte 20 elver, fant de insektmiddelet imidakloporid i 19 av dem. Prøvene ble tatt flere steder i elvene og imidaklporid ble funnet i 66 prosent av disse prøvene. I syv av elvene var konsentrasjonen høyere enn grenseverdien. Da er det høy risiko for at insekter i ferskvanns skades.
Den eneste forklaringen forskerne har, er at stoffet kommer til elvene med kjæledyrene.
Sørlie Paus-Knudsen forteller at når kjæledyrene bader i elver og innsjøer eller spyles i hagen av eierne sine, vil stoffet havne i vannet. Insekter og dyr påvirkes. Insektmidler dreper eller skader insekter.
Julie Sørlie Paus-Knudsen på laboratoriet.(Foto: privat)
Sørlie Paus-Knudsen forteller at imidakloporid virker ved at det dryppes på pelsen. Deretter går det inn i huden og talgkjertlene hos dyrene. Det gjør at det slippes sakte ut gjennom hårsekkene.
– Det er et systemisk middel som går inn gjennom huden på dyret. Når hunden røyter eller flasser, blir imidakloporid og fipronil med, forklarer hun.
Humlene får lærevansker
Sørlie Paus-Knudsen har selv forsket på hva som skjer med humler som blir utsatt for imidakloporid.
– Vi så på om humlene klarte å lære seg hvilken blomst som gir belønning. De som hadde fått i seg insektmiddelet, lærte dårligere, forklarer Sørlie Paus-Knudsen.
Humler og honningbier er sosiale insekter som trenger samhandling for å overleve. De lærer blant annet av hverandre. Derfor vil det få konsekvenser for dem om det er noe som svekker deres evne til å gjøre nettopp dette.
– Dette bør absolutt bli forbudt. Når vi har så klare bevis på at det skader naturen, er det uansvarlig å fortsette å bruke det.
Likevel er det slik at de aller fleste bier er solitære. Det vil si at de lever alene. Sørlie Paus-Knudsen mener disse potensielt kan være enda mer utsatt:
Annonse
– Vi antar at humler og honningbier er mer robuste fordi de lever i kolonier. Hvis de blir dårligere til å lære, blir det litt mindre mat i kolonien. Solitære bier kan bli utsatt for større konsekvenser fordi de gjør alt alene, sier hun.
Bier og humler får i seg mindre mat
I tillegg til at humlene fikk lærevansker, så de andre effekter:
– De fløy saktere og ble mindre aktive. Dette har mye å si for hvor effektivt de klarer å sanke mat. Det er ikke vist at de flyr saktere i tidligere forskning. Det er ingen overraskelse at de reagerer negativt på imidakloporid. Dette stoffet er jo ment å ta knekken på insekter.
Ettersom stoffet sprer seg i naturen og skader andre insekter enn det det er ment for, mener Sørlie Paus-Knudsen det bør forbys:
– Myndighetene må stanse salg av produkter med imidakloporid. Det er ulovlig i landbruket fordi det er så skadelig. Da må det også være ulovlig å bruke det på kjæledyr. Vi vet at det er mye som truer både ferskvannsinsekter og dyr som spiser disse, fra før. Vi trenger ikke disse skadelige stoffene i tillegg, sier Sørlie Paus. Knudsen.
Humler og bier får i seg mindre mat når de er utsatt for insektmidler.(Foto: Colourbox)
For dem som vil beskytte kjæledyrene sine, mener hun at de bør snakke med dyrlegen om alternativer:
– Det finnes alternativer til imidakloporid og fipronil. Velg noe som ikke skader naturen slik som de gjør, sier Sørlie Paus-Knudsen.
Spres seg gjennom næringskjeden
Sørlie Paus-Knudsen er bekymret for langtidseffektene fra imidakloporid og andre insektsmidler på verdensbasis.
Hvis insektene blir borte, vil det påvirke hele næringskjeden. Fugler, fisker og andre små dyr vil få mindre tilgang på mat. I verste fall kan det føre til kollaps av lokale økosystem.
Det har allerede skjedd i en innsjø i Japan på grunn av neonikotinoier. Det er stoffgruppen som imidakloporid er en del av.
Annonse
Økosystemkollaps er det verst tenkelige scenarioet, men det er skadevirkninger lenge før det inntreffer. Undersøkelser viser at selv om imidakloporid er verst for insekter, har det også en effekt på pattedyr:
Insekter blir skadete av insektsmidler.(Foto: Privat)
– Imidakloporid er betydelig mindre skadelig for pattedyr enn for insekter, men de blir også påvirket. Det er blant annet gjort undersøkelser på mus og hjort. I hjort ble imidakloporid funnet i de indre organene. Dette førte til redusert overlevelse hos kalven. I likhet med humlene ble kalvene mindre aktive, og det ble i tillegg målt lavere kroppsvekt.
Ifølge Sørlie Paus-Knudsen skulle EU vurdere hvorvidt stoffet skulle forbys i løpet av 2023. Dette har nå blitt utsatt til 2025 i påvente av mer data.
– Når vi har så klare bevis på at det skader naturen, er det uansvarlig å fortsette å bruke det, sier hun.
Imidakloporid brukes også i oppdrettsnæringen
Mens EU vurderer å forby stoffet, har norske myndigheter gått motsatt vei.
I 2021 ble imidakloporid tillatt å bruke i oppdrettsnæringen mot lakselus. Samme år ble det brukt tre tonn imidakloporid i Norge. Året etter ble det brukt seks tonn, ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.
– Stoffet virker mot lakselus, men det er skadelig for reker, krabber, hummer og alle andre skalldyr, sier hun.
Imidakloporid brukes i oppdrettsnæringen mot lakselus i Norge.(Foto: Colourbox)
I England er mye debatt om de skal tillate å bruke imidakloporid i oppdrettsnæringen der.
– Vi ser av debatten i England at mange er bekymret for om disse stoffene blir igjen i fisken vi spiser. Det er dokumentert at det er noe som blir igjen, men jeg savner konkrete offentlige tall på rester av imidakloprid og andre nedbrytningsprodukter i fisken som selges, sier Sørlie Paus-Knudsen.
Hun forteller at det er stor folkelig motstand mot å ta det i bruk. Mange er skeptiske til hvorvidt renseprosessen av vannet som brukes i oppdrett er god nok til at det kan slippes ut igjen i naturen.
Sørlie Paus-Knudsen forklarer at norske myndigheter har tillit til at laksenæringen har gode systemer. Likevel har det skjedd lekkasjer siden stoffet ble tillatt å bruke for to år siden.
Annonse
– I fjor skjedde det en lekkasje i Norge hvor imidakloporid ble sluppet ut. Det er gjort undersøkelser som viste at det ikke skjedde noen skade, men det er vanskelig å konkludere helt sikkert. Å slippe ut et slikt stoff i en fjord er å utsette sårbare områder for unødvendig stor risiko, mener Sørlie Paus-Knudsen.
Rosemary Perkins mfl.: Potential role of veterinary flea products in widespread pesticide contamination of English rivers. Science of The Total Environment, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2020.143560
Committee for Medicinal Products for Veterinary Use. European public MRL assessment report (EPMAR). Imidacloporid fin fish summary report, 2021. (link til engelsk pdf)
