Stadig mer melk blir produsert på gårdsbruk med melkerobot. Bruken av automatisk melking (AMS) i melkeproduksjon øker raskt, spesielt i høykostland som Norge.

Beitebruken går ned i land med mindre streng dyrevelferdslovgiving enn i Norge, spesielt for gårdsbruk som har installert AMS.

Deltidsbeite og melkemengde

Denne trenden skaper akutt behov for å finne gode løsninger for å optimalisere bruk av beite i AMS-besetninger. Haldis Kismul ved Nord universitet har undersøkt utfordringer med å kombinere beite og melkerobot.

– Jeg har blant annet sett på to ulike former for deltidsbeite, der kyrne kan gå ut på begrensede tider av døgnet, sier hun.

– Beite gir ikke automatisk mindre melk

Kismul har i tillegg til disse kontrollerte forsøkene sett på hvordan forholdene virkelig er på gårder i Norge. Hun har hentet inn data fra til sammen 450 gårder, og sett på hvordan melkeproduksjonen endrer seg når dyrene slippes på beite.

– Blant annet har jeg sett nærmere på om det er noen betydelig forskjell mellom ulike melkesystem, som robot eller vanlig manuell melking, og ulike beiteløsninger. Ulike beiteløsninger kan være alt fra om kyrne kun har en luftegård, om de har et mindre beiteområde med begrenset fôrmengde eller om de har tilgang på fullt beite med mer enn nok fôr.

Hennes viktigste funn er at det ikke er noen automatikk i at melkeproduksjonen blir dårligere om kyrne får tilgang på fôr gjennom å beite selv. Ifølge Kismul er det nemlig en ganske utbredt og uttalt sannhet at gode melkekyr leverer mindre melk når de slippes på beite.

– Dette er det ikke hold for. Samtidig må forholdene selvsagt være til stede, i form av for eksempel nok areal og god nok kvalitet på fôret, sier hun.

Handler også om dyrevelferd

Hennes forskning viser at dyr både på mindre beiter med begrenset gressmengde og på fullt beite er veldig motiverte for å oppsøke uteområdene sine, men at kyrne med tilgang på fullt beite tilbragte mer tid ute.

– En god del av denne ekstra-tida gikk naturlig nok med til å beite, men de tilbragte også mer tid på å hvile ute, og på andre aktiviteter som sosial omgang, utforske omgivelsene og lek, sier Kismul.

Haldis Kismul er stipendiat ved Nord universitet, men tar sin doktorgrad ved Svenske landbruksuniversitetet i Uppsala.

I 2019 ble hennes vitenskapelige artikkel om effekter av nattbeite kåret til månedens beste i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Dairy Science.

Referanse:

Haldis Kismul: Finding graze time - combining grazing with automatic milking. Doktorgradsavhandling ved Svenske landbruksuniversitetet, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Du finner neppe frøene fra blåbær og tyttebær der du tror

• 

  Personer med demens får ikke si meningen sin når hverdagen deres skal planlegges

• 

  Den ene sneglen legger egg, den andre føder levende unger. Hva har skjedd?

• 

  Hvordan går det med laks som får databrikker operert inn i buken?

• 

  Olje fra mikrober kan bli viktig i kampen mot hjerte- og karsykdommer

• 

  Dyrene på bunnen av Polhavet merker lite til årstidene

Les flere artikler fra Nord universitetet her.