Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.
Melkekyr leverer ikke mindre melk selv om de slippes på beite, viser forskningen til Haldis Kismul.(Foto: Fredrik Bergenkvist / Bergenkvist Photography)
Kyr på beite gir like mye melk
Mange tror at gode melkekyr produserer mindre melk når de slippes på beite. – Dette er det ikke hold for, sier forsker.
Stadig mer melk blir produsert på gårdsbruk med melkerobot. Bruken av automatisk melking (AMS) i melkeproduksjon øker raskt, spesielt i høykostland som Norge.
Beitebruken går ned i land med mindre streng dyrevelferdslovgiving enn i Norge, spesielt for gårdsbruk som har installert AMS.
Deltidsbeite og melkemengde
Denne trenden skaper akutt behov for å finne gode løsninger for å optimalisere bruk av beite i AMS-besetninger. Haldis Kismul ved Nord universitet har undersøkt utfordringer med å kombinere beite og melkerobot.
– Jeg har blant annet sett på to ulike former for deltidsbeite, der kyrne kan gå ut på begrensede tider av døgnet, sier hun.
Beite gir like god avkastning. Det er ikke noen automatikk i at melkeproduksjonen blir dårligere om kyrne slippes på beite.(Foto: Haldis Kismul)
– Beite gir ikke automatisk mindre melk
Kismul har i tillegg til disse kontrollerte forsøkene sett på hvordan forholdene virkelig er på gårder i Norge. Hun har hentet inn data fra til sammen 450 gårder, og sett på hvordan melkeproduksjonen endrer seg når dyrene slippes på beite.
– Blant annet har jeg sett nærmere på om det er noen betydelig forskjell mellom ulike melkesystem, som robot eller vanlig manuell melking, og ulike beiteløsninger. Ulike beiteløsninger kan være alt fra om kyrne kun har en luftegård, om de har et mindre beiteområde med begrenset fôrmengde eller om de har tilgang på fullt beite med mer enn nok fôr.
Hennes viktigste funn er at det ikke er noen automatikk i at melkeproduksjonen blir dårligere om kyrne får tilgang på fôr gjennom å beite selv. Ifølge Kismul er det nemlig en ganske utbredt og uttalt sannhet at gode melkekyr leverer mindre melk når de slippes på beite.
– Dette er det ikke hold for. Samtidig må forholdene selvsagt være til stede, i form av for eksempel nok areal og god nok kvalitet på fôret, sier hun.
Å beite i det fri er ansett som god dyrevelferd, også for melkekyr. Haldis Kismul har undersøkt praksisen på hundrevis av melkegårder.(Foto: Fredrik Bergenkvist / Bergenkvist Photography)
Handler også om dyrevelferd
Hennes forskning viser at dyr både på mindre beiter med begrenset gressmengde og på fullt beite er veldig motiverte for å oppsøke uteområdene sine, men at kyrne med tilgang på fullt beite tilbragte mer tid ute.
– En god del av denne ekstra-tida gikk naturlig nok med til å beite, men de tilbragte også mer tid på å hvile ute, og på andre aktiviteter som sosial omgang, utforske omgivelsene og lek, sier Kismul.
Haldis Kismul er stipendiat ved Nord universitet, men tar sin doktorgrad ved Svenske landbruksuniversitetet i Uppsala.
