Mange dyr uttrykker følelsene sine gjennom lyder. Å forstå disse lydene kan være en skånsom måte å finne ut hvordan dyrene har det, fremfor mer inngripende metoder som å måle hormoner i blodet.
I en ny studie har forskere fra en rekke land gått sammen om å analysere tusenvis av grynt, snøft og hvin fra hundrevis av griser.
Lydene varierer fra de høyfrekvente hvinene grisen kommer med når den opplever noe ubehagelig, til de lave gryntene den lager når den er fornøyd.
– I mange tilfeller vil det være lett for mennesker å oppfatte forskjellen mellom lydene til en glad eller skremt gris. Men den kunstige intelligensen gjorde det enda bedre, og hadde rett i 92 prosent av tilfellene.
Det sier Jeppe Rasmussen på Universitetet i Agder (UiA). Han er en av forskerne bak en vitenskapelig artikkel som nå er publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.
Forskerne kunne anslå treffprosenten til den kunstige intelligensen fordi de hadde registrert i hva slags situasjon dyrelyden ble tatt opp.
– Et automatisk system for gjenkjennelse kan være effektivt til å overvåke dyrevelferden i sanntid på gårdene, sier Jeppe Have Rasmussen.(Foto: Kjell Inge Søreide/UiA)
Dårlig dyrevelferd
Griseoppdrett er en stor industri i Europa. I EU-landene er det til sammen 150 millioner griser som blir alt opp for matproduksjon. I Norge slaktes det hvert år rundt 1,6 millioner griser. I Danmark er tallet rundt 16 millioner.
Et industrielt grisehold har sin pris for dyrevelferden. Hver dag dør 25.000 danske griseunger, ifølge en artikkel i avisen The Guardian om dansk grisehold.
– Mange svineprodusenter i Europa har store utfordringer. Denne studien er den største som noensinne er gjort på såkalt bioakustikk hos griser, og vi håper den kan føre til at ting blir bedre, sier Rasmussen.
Bioakustikk er et fagfelt som handler om hvordan lyd produseres og oppfattes hos dyr og mennesker.
– Resultatene våre viser at et automatisk system for gjenkjennelse kan være effektivt til å overvåke dyrevelferden i sanntid på gårdene, sier han.
Fra lyd til bilde
Den kunstige intelligensen har blitt trent opp til å gjenkjenne griselydene ved hjelp av dyplæring. Dette er en metode innen kunstig intelligens hvor datamaskiner skal tilegne seg kunnskap om noe den ikke kan fra før. Dette gjør den ved å prøve og feile.
Med slik teknologi kan datamaskiner lære seg alt fra å utklasse verdenseliten i bilspillet Gran Turismo til å tolke pasientjournaler.
– En ting kunstig intelligens er veldig god til, er å tolke bilder. Ved å gjøre griselydene om til spektogrammer, klarer maskinen å identifisere lyder av griser som er stresset eller glade. Men den kan også identifisere ulike følelser på skalaen mellom disse, sier Rasmussen.
Spektrogram som viser fornøyd gris som uttrykker positive følelser.(Diagram: E.F. Briefer et.al. 2022)
Spektogram av en gris som uttrykker negative følelser.(Diagram: E.F. Briefer et.al. 2022)
Fra gris til fisk
Forskeren er nå i gang med et annet prosjekt som også involverer dyrelyder og dyplæring. Men i stedet for å handle om griseoppdrett, handler det om torsk.
Annonse
– Det interessante med torsken er at den oppfører seg som svarttrosten. Den lager seg et territorium på havbunnen, og akkurat som sangfugler, bruker den lyder til å beskytte området fra andre. Om en torskehunn liker sangen, parrer de seg, forteller Rasmussen.
Problemet er at havet utenfor sørlandskysten er hjem til to ulike grupper, eller bestander, av torsk. Kysttorsken er utrydningstruet, men forskerne ser ikke noen tegn til at de to bestandene får avkom sammen.
Hypotesen til forskerne er at fiskene rett og slett ikke snakker samme dialekt, og derfor ikke forstår hverandre.
– Nå har vi 43 torsk fra de to fiskebestandene i et stort basseng og bruker kunstig intelligens til å ta opp lydene deres. Deretter skal vi se om vi kan bruke den kunstige intelligensen til å klassifisere lydene og se om vi har rett.
