– Å gi de unge en god start i livet, har jeg veldig tro på. Derfor er jeg opptatt av at settefisken har det bra, og dette synet deler jeg med mange av de som jobber tett på settefisken. Vi må se på hele livsløpet til laksen, sier fagansvarlig fiskehelse ved Veterinærinstituttet Brit Tørud.

Men hva er settefisk, hvorfor produseres den i oppdrettsnæringen og hva er viktig for å sikre fiskevelferd i settefiskproduksjonen?

Settefisk er det første stadiet i laksens liv. Under naturlige forhold foregår det i elven, mens settefiskproduksjon foregår i anlegg på land.

Intervjuet ansatte

Brit Tørud har sammen med Kristine Vedal Størkersen i NTNU Samfunnsforskning jobbet med å finne ut hva som er viktig for å lykkes med fiskevelferdsarbeidet i settefiskproduksjonen.

Dette er en del av et forskningsprosjekt finansiert av Dyrevernalliansens forskningsfond: Insentiver for fiskevelferd i settefiskproduksjon.

I rapporten Arbeid med fiskevelferd på settefiskanlegg oppsummerer forskerne hovedresultatene og viser at ansatte på anleggene har mange ulike meninger om hvordan ivareta fiskevelferden.

Til sammen 18 personer ansatt på settefiskanlegg i flere forskjellige selskaper ble intervjuet i studien. De som deltok, hadde ulike roller i selskapene, som driftsoperatører, driftsledere, teknisk personale, koordinatorer, regionsansvarlige og toppledelse.

Enkelte forhold som kan virke mot fiskevelferd

– I intervjuene ble fiskevelferd belyst gjennom spørsmål om flere sider av produksjonen, som for eksempel fysiske forhold ved anleggene, regelverk, kompetanse og opplæring, motivasjon og kommunikasjon, forteller Tørud.

Gjennom intervjuene ble det funnet at ansatte som er involvert i settefiskproduksjon har mange insentiver til å ivareta fiskevelferden. Samtidig viser resultatene enkelte organisatoriske forhold som kan virke mot fiskevelferd.

Tørud understreker at det er mye bra som er gjort på settefiskanleggene. Når man ser på dødelighetstall for fisken, så viser det seg at det er veldig store variasjoner mellom dem. Det betyr at det er mange som kan forbedre seg.

Funnene viser at mål og produksjonsplaner utvikles basert på økonomi som ikke alltid tar inn over seg de biologiske forholdene.

God velferd gir bedre økonomi

– Det er ikke riktig å måle velferd bare i dødelighet, men vi vet at når fisken dør, så har den jo vært utsatt for dårlig velferd på forhånd. Dyrevelferdsloven sier at et liv er like mye verdt om det er lite eller stort og er helt uavhengig av den økonomiske verdien, sier Tørud.

Hun forteller videre at det i intervjuene kom fram at det er en nøye sammenheng mellom god velferd ifra starten på livet og at en god start vil gi et godt grunnlag for en god økonomi senere.

Det ble trukket fram syv områder som det er viktig å legge vekt på, for å sikre god velferd for settefisken. De organisatoriske forholdene må også legges til rette for at de som er nærmest fisken, skal lykkes med fiskevelferdsarbeidet.

• Tilpasse produksjonen
• Bruke og forstå informasjonen man har
• Bruke spesialkompetente driftsoperatører i en robust organisasjon
• Et kritisk og sterkt fiskehelseteam
• Nærværende ledelse
• Dialog med andre organisasjoner og myndighetene
• Fiskevelferdskompetanse for alle

I denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETPodden, snakker programleder og kommunikasjonsrådgiver Bryndis Holm med fagansvarlig fiskehelse Brit Tørud. Hun svarer blant annet på spørsmål om helse og velferd hos settefisken i Norge og om synet på fiskevelferd blant de som jobber på settefiskanleggene.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Forskere vil finne ut om det trygt å spise fisk som har spist giftige blåskjell

• 

  Alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen: – Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet

• 

  Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

• 

  Derfor er afrikansk svinepest en trussel mot dyrehelsa også i Norge

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.