Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Lakseoppdrett har tradisjonelt sett vært plassert langs kysten og i fjorder, skjermet for ekstreme værforhold.
Lakseoppdrett har tradisjonelt sett vært plassert langs kysten og i fjorder, skjermet for ekstreme værforhold.

Laksen har høy svømmekapasitet – også til havs

Ute i havet møter laksen mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og bedre oksygen- og saltinnhold i vannet.

Havforskere mener at laksen tåler godt å leve i produksjonsanlegg på mer utsatte steder langs kysten, så lenge strømhastigheten ikke overstiger svømmekapasiteten til laksen.

Nå har Malthe Hvas og hans kollegaer summert over ti år med forskning i en ny vitenskapelig artikkel om fiskevelferd innenfor eksponert havbruk.

– Dette markerer en stor milepæl så langt i forhold til dyrevelferd og mulighetene innen oppdrett til havs, sier forsker Malthe Hvas.

Kan gi miljøgevinst

Lakseoppdrett har tradisjonelt sett vært plassert langs kysten og i fjorder, skjermet for ekstreme værforhold. For å minske blant annet miljøpåvirkning, har forskerne sett på muligheten for å flytte innhegningene til sjøs, merdene, til mer værutsatte steder.

– Ved å flytte merdene til havs, vil partikler og avfall bli spredt på større områder og ikke like lokalt som inne i fjordene, forklarer Hvas.

Lenger ut til havs vil laksen møte mer strøm og kraftigere bølger, men også bedre vannkvalitet, stabile temperaturer og mer stabilt oksygen- og saltinnhold i vannet.

– For å oppdrette laks eller andre arter i mer ekstreme miljøer, er viktig å respektere de fysiske begrensningene til fisken. Biologiske vurderinger må være kjernen i alle avgjørelser, fortsetter Hvas.

Bølger kan bli en utfordring

For å kunne bruke mer eksponerte plasseringer, er næringen avhengig av mer avansert teknologi og andre arbeidsrutiner, som følge av mer krevende værforhold og store bølger.

– Oppdrett til havs er mer komplisert og avansert enn oppdrett lenger inne på kysten. Vi må tenke nytt både innen teknologi og rundt praktiske løsninger i hverdagen. Bølger kan gi utfordringer i alt fra fôring til transport av fisk, sier Hvas.

Foreløpig har forskerne lite kunnskap om hvordan laksen reagerer på selve bølgene, men de har forsket mye på hvordan den reagerer på strømforhold.

– Så lenge strømforholdene ikke overstrider laksens svømmekapasitet, skal den klare seg godt også i farvann med mye bølger, fortsetter Hvas.

Svømmekapasiteten er målt ut fra påvirkning fra biologiske- og miljøfaktorer, og er ikke kun en statisk verdi. Målinger av svømmekapasitet er gjort i svømmetunnelene ved Forskningsstasjonen Matre.

– Vi har målt svømmekapasiteten i ulik temperatur, på ulike fiskestørrelser, ved sykdom og ved individuelle variasjoner. Den erfaringen har vi brukt til å lage grenseverdier som kan brukes i vurderingen av laksens velferd på eksponerte lokaliteter, forklarer Hvas.

Figuren viser hvordan laksen reagerer på de ulike strømhastighetene i havet. Ved lave strømmer svømmer fisken i ring i sin foretrukne svømmehastighet (a). Når strømmen blir sterkere enn fiskens foretrukne svømmehastighet, vil laksen slutte å svømme i ring og heller svømme mot strømmen (b). Ved sterk strøm, vil fisken regulere svømmehastigheten utfra hvor sterk strøm det er (c), og når strømhastigheten overgår svømmekapasiteten, blir de slitne og presses mot merdveggen (d).
Figuren viser hvordan laksen reagerer på de ulike strømhastighetene i havet. Ved lave strømmer svømmer fisken i ring i sin foretrukne svømmehastighet (a). Når strømmen blir sterkere enn fiskens foretrukne svømmehastighet, vil laksen slutte å svømme i ring og heller svømme mot strømmen (b). Ved sterk strøm, vil fisken regulere svømmehastigheten utfra hvor sterk strøm det er (c), og når strømhastigheten overgår svømmekapasiteten, blir de slitne og presses mot merdveggen (d).

Trenger tekniske løsninger

Oppdrett til havs er også avhengig av mer robuste anlegg, som ikke deformerer merdene som følge av strøm og bølger, slik at laksen får mulighet til å svømme mer naturlig mot strømmen.

– Den vitenskapelige artikkelen markerer en stor milepæl så langt i forhold til dyrevelferd og mulighetene innen oppdrett til havs, sier forsker Malthe Hvas.
– Den vitenskapelige artikkelen markerer en stor milepæl så langt i forhold til dyrevelferd og mulighetene innen oppdrett til havs, sier forsker Malthe Hvas.

– Vi trenger ubøyelige merder slik at det ikke blir for stor variasjon for laksene. En vanlig merd vil bli for ustabil, slik at laksen i det ene øyeblikket har god plass, før den i det neste ikke har noe plass. Da vil fiskene få velferdsproblemer, forklarer Hvas.

Barrierer for å hindre strøm kan være et alternativ, spesielt på steder med yngre fisk. Tekniske løsninger i selve merdene vil også potensielt hindre hvor mye strøm laksen opplever i selve merden.

Har god svømmekapasitet

Forskerne konkluderte at laksen er en atletisk fisk med en høy svømmekapasitet. Både når den svømmer i høy intensitet over lenger tid, men også ved kortvarig sprintsvømming.

– Basert på vår nåværende kunnskap om de faktiske strømforholdene på eksponerte steder utenfor kysten, mener vi det vil være mulig utfra et fiskevelferdsperspektiv med etablering av lakseoppdrett i mer ekstreme omgivelser, sier Hvas.

Populære rensefisk som rognkjeks og berggylt har derimot en mer begrenset evne for hurtig svømming over lenger tid, og disse er derfor ikke egnet til lokaliteter med moderate til høye strømforhold.

Referanse:

Malthe Hvas mfl.: Fish welfare in offshore salmon aquaculture. Reviews in Aquaculture, 2020. https://doi.org/10.1111/raq.12501

Powered by Labrador CMS