– Det er mulig å fôre fram fisk i semi-lukkede oppdrettsanlegg og samtidig oppnå god fiskehelse og velferd. Stabil vannkvalitet, god vannhastighet og fravær av lus og lusebehandlinger kan bidra til god vekst, sterkere muskler og en robust fisk, sier forsker innen seksjon Havbruk, villfisk og velferd ved Veterinærinstituttet Arve Nilsen.
Men hva er semi-lukkede merdanlegg og hvordan kan det beskytte mot lakselus og påvirke fiskens velferd?
Nilsen er gjest i en ny episode i Veterinærinstituttets podcast, VETpodden og svarer blant annet på spørsmål om hva som er de viktigste forskjellene med slike anlegg sammenlignet med åpne merdanlegg.
En merd er en innhegning i sjø.
Forsker Arve Nilsen har brukt mye tid på å se etter lus på laks fra lukkede merder. Her sammen med Trond Otto Johnsen fra Akvafuture AS, t.v. og programleder i podcasten Kenneth Bruvik t.h.(Foto: Asle Haukaas / Veterinærinstituttet)
Ulike typer anlegg
– Semi-lukkede merder er et uvant begrep. Fra før kjenner vi merder som store notposer, hengt ut i sjøen med et flytesystem av plastringer eller lignende. I slike merder er det havstrømmene og flo og fjære som gjør at vannet strømmer gjennom nota, og vi kan kalle dette for åpne merder, forteller Nilsen.
I lukkede anlegg som ligger på land bruker de ferskvann. De kan også pumpe sjøvann inn fra havet. Dette vannet kan renses både når det kommer inn til anlegget og før det slippes ut igjen.
Det er også mulig å rense vannet og bruke det mange ganger. Dette omtales som resirkuleringsanlegg.
– Hvis du erstatter notposen med en tett duk eller en tank av glassfiber eller stål eller betong og så pumper vannet inn fra dypet, får du et flytende, lukket anlegg uten kontakt mellom fisken inne i merda og vannet rett utenfor, forklarer han.
Hadde du renset vannet fullt ut, ville det kunne vært helt lukket selv om det ligger ute på sjøen. Men slike sjøanlegg er store, og fisken krever mye vann. Ved å ligge ute på havet stilles andre krav til energiforsyning og utstyr.
Kan hindre spredning av lakselus
– Til nå er slik vannrensing ikke tatt i bruk i full skala på lukkede anlegg i sjø, så dermed kan man si at disse anleggene delvis er lukket eller semi-lukket, legger han til.
I sin forskning har Nilsen dokumentert fiskehelse og fiskevelferd i lukkede eller semi-lukkede merdanlegg for oppdrett av laks.
Han mener den viktigste effekten er å hindre kontakt mellom fisken inne i merdene og vannet rett utenfor. Uten smitte av lakselus i anlegg med semi-lukkede merder vil det bli mindre behov for både lusebehandlinger og rensefisk.
Dette vil kunne være et viktig bidrag til å redusere spredning av lus til villfisken.
Rester av fôr og avføring kan gjenbrukes
– En annen fordel med semi-lukkede merder er at det er mulig å samle opp fôrrester og avføring, sier Nilsen.
Det blir i dag brukt mer enn en og en halv millioner tonn fiskefôr i sjøanleggene, det vil si over 300 kilo fiskefôr per innbygger i Norge. Av dette er omtrent 20 prosent overskuddsfôr som havner på sjøen. Av det som fisken spiser, blir det også en god del avføring.
Annonse
– Dette er en næringsrikt og potensielt svært nyttig ressurs som vi gjerne kunne samlet opp og brukt til noe annet enn å gjødsle havet. Kanskje kan noe brukes til gjødsel på land, andre deler til gjenbruk og produksjon av dyrefôr eller nytt fiskefôr, foreslår Nilsen.
En tredje fordel er at med semi-lukkede merder kan man styre vannhastighet og oksygeninnhold i vannet bedre enn i åpne merder.
– Det er mulig å unngå store algeoppblomstringer i overflata og i sum kan det være mulig å gi fisken et mer stabilt miljø, sier Nilsen.
Men det finnes selvsagt også ulemper.
Til nå har teknologien vært ny og ikke helt ferdig utviklet. Dessuten koster det en del å bygge og drive slike anlegg, sammenlignet med de velprøvde åpne merdene.
Med mer begrenset utskifting av vannet kan det også være en risiko for oppsamling av partikler, bakterier og andre smittestoff.
– Derfor er det avgjørende å sikre god vanngjennomstrømming, god helsestatus på smolten som settes ut og god tid til å tømme og rense lokaliteten og merdene mellom hver fiskegruppe, eller det som kalles brakklegging, forklarer Nilsen.
Uten smitte av lakselus i anlegg med lukkede merder vil det bli mindre behov for både lusebehandlinger og rensefisk.(Foto: Trygve Poppe)
Gir godt nok vern mot lakselus
Lakselus på oppdrettsfisk, smitte til villfisk og utfordringer med å få til gode nok behandlinger mot lus har de siste årene vært de klart største utfordringene for lakseoppdrett i sjøen.
Det er mange som har stilt spørsmålet om semi-lukkede anlegg virkelig kan gi godt nok vern mot lakselus, så lenge vannet ikke blir renset på vei inn i merdene.
– Det fungerer godt, og dette er egentlig forbløffende enkelt, påpeker Nilsen.
Det er lenge siden forskere fant ut at luselarver fordeler seg i vannsøylen etter noen helt klare kjøreregler. Lusa lever nemlig på fisken størsteparten av livet, men for å lage nye lus må hunnlusene slippe eggene sine ut i sjøen. Der klekker de og de små larvene har med seg en liten matpakke og svever rundt som plankton i håp om å finne en ny laks eller ørret å sette seg fast på.
Annonse
Men luselarvene dykker ikke særlig dypt. En lukket merd som stenger ut overflatevannet og bare henter inn vann fra dypet, gir en god barriere mot smitte av lus.
– De store luselarvene som slår seg på laksen, synker rett og slett aldri så dypt at vi får dem inn i det vannet som pumpes inn, sier forskeren.
Den umiddelbare gevinsten med semi-lukkede anlegg er å kunne drive ute i sjøen med lave kostnader og miljøinngrep ved bygging sammenlignet med landanlegg og samtidig produsere laks i sjøvann helt uten lakselus.
Krever mer kompetanse og oppfølging
Semi-lukkede anlegg er utstyrt med mer teknologi og mer kompliserte systemer for å styre vannkvaliteten. Dette krever også mer kompetanse og mer oppfølging i vanlig drift.
– Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet laget i fjor en modell av smittespredningen i Hardanger. Der ble det beregnet at hvis man lukker 25 prosent av anleggene og tar de mest luseutsatte først, kan man fjerne 75 prosent av lusesmitten. Dette er en mulighet som både næringa og forvaltningen bør se nærmere på, sier Arve Nilsen.
