Elgen blir ikke syk av det flåttbårne viruset, men viruset kan likevel smitte mennesker via flåttbitt. Ved å overvåke smitten blant hjortedyr, kan helsemyndigheter gi bedre smittevarsling. (Foto: Veterinærinstituttet)

Flått-virus:
Overvåkning av hjortedyr kan gi bedre smittevarsling

Viruset kan overføres fra dyr til menneske gjennom upasteurisert melk. Undersøkelser av hjortedyr kan være en effektiv måte å studere spredning av viruset.

Hjortedyr, for eksempel elg, hjort, rein og dådyr, kan være bærere av et virus som kan gi alvorlig infeksjon i sentralnervesystemet hos oss mennesker.

Viruset, skogflåttencefalitt, også kalt tick-borne encephalitis (TBE) er en såkalt zoonose, en sykdom som kan smitte fra dyr til menneske. Sykdom spres først og fremst ved flåttbitt.

Viruset har også blitt oppdaget i melk i europeiske land, og smitte til mennesker her er assosiert med inntak av upasteurisert melk. Nylig oppdaget forskere viruset i norsk, ubehandlet kumelk, ifølge nrk.no.

Nå viser en ny studie at å overvåke smitte blant hjortedyr kan være en god måte å kartlegge hvordan viruset sprer seg. Dermed kan helsemyndighetene bruke overvåkningen som et varsel om smittefare og komme med anbefalinger.

Hjortedyr blir ikke syke av viruset, men fordi de kan være bærere av viruset, fungerer de som et slags smittereservoar til andre arter ved flåttbitt, inkludert mennesker.

Skogflåttencefalitt kan smitte fra dyr til mennesker via flåttbitt. (Foto: Inger Sofie Hamnes)

Kartlegger smitte blant dyr

– Viruset har vært påvist i Skandinavia over flere år, men vi vet lite om hvordan sykdommen sprer seg. Ved å kartlegge forekomst av TBE i ville dyr, kan vi danne oss et bilde av hvor utbredt smitten er i Norge, forklarer Carlos Das Neves.

Han er forsknings- og utviklingsdirektør ved Veterinærinstituttet og medforfatter i den vitenskapelige artikkelen som påviste TBE i ubehandlet melk.

– Men en slik overvåkning er også viktig for dyrehelsen i seg selv, ikke fordi viruset synes å være spesielt farlig for dyrene, men fordi flått også kan smitte dyr med andre patogener, for eksempel et virus som gir sykdommen Louping ill. Dette kan være en dødelig sykdom for sau, og kan også smittes fra dyr til mennesker, forklarer Das Neves.

Fra Mandal i sør og til Nordland i nord

– Så langt har vi undersøkt blod fra 650 hjortedyr i flere områdene fra sør i Mandal og helt opp i Nordland i nord, og vi har funnet antistoffer for TBE i noen av disse dyrene, særlig hos elg. Dette er resultater som straks er klare for å bli publisert, forteller Das Neves.

Carlos Goncalo Das Neves er direktør for forskning og internasjonalisering ved Veterinærinstituttet.(Foto: Eivind Røhne)

– Selv om hjortedyra ikke blir syke av TBE, støtter vår studie opp under hypotesen om at hjortedyr kan bidra til å kartlegge utbredelsen av viruset i landet. Dette er spesielt viktig fordi påvisning av viruset i flått er vanskelig og arbeidskrevende, sier han.

Han forteller at ytterligere studier av forekomst hos viltlevende dyr og melkeproduserende dyr som kyr og geiter vil være viktig fremover, og et godt eksempel på forskning i et helseperspektiv.

Drepes ved pasteurisering

Selv om viruset er funnet i norsk kumelk, vil pasteurisering drepe viruset og hindre smitte. Det vil altså si at melken varmes opp til 72 grader i 15 sekunder.

Men det finnes tilfeller av osteproduksjon i andre land som ikke gjennomgår full pasteurisering, noe som igjen betyr at virus overlever prosessen.

– Dette gjelder ikke kommersiell produksjon av melkeprodukter i Norge, understreker Das Neves.

– Allikevel er det grunn til bekymring ettersom det nå diskuteres om det norske markedet skal åpne opp for salg av upasteuriserte melkeprodukter. Disse funnene bør bli tatt med i vurdering av risikofaktorer ved salg av upasteuriserte melkeprodukter, sier Das Neves.

Forskningen er ledet av Folkehelseinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Referanse:

Paulsen, K.M. m.fl: Tick‐borne encephalitis virus in cows and unpasteurized cow milk from Norway. Zoonoses and public health, 2018. (sammendrag) https://doi.org/10.1111/zph.12554

Powered by Labrador CMS