Ny, dødelig sykdom på vei til Norge

Norge kan få en ny dødelig sykdom – dvergbendelorm. Årsaken er at mange ikke får riktig råd hos veterinær før de tar med hunder inn i landet – og hundene kan være smittebærere.

Publisert
Dvergbendelorm isolert fra en ungarsk rev. (Foto: Wikimedia Commons)
Dvergbendelorm isolert fra en ungarsk rev. (Foto: Wikimedia Commons)

Dvergbendelorm

Dvergbendelorm smitter til menneske via avføring fra et smittet dyr. Dyret – hunden eller reven - er en ”endevert” for parasittene, og mennesker kan fungere som en ”mellomvert”. Man kan oftest ikke merke at hunden er smittet. 

Sykdommen som mennesker kan få på grunn av dvergbendelorm kalles ekinokkokose og er svært fryktet i Mellom-Europa, hvor parasitten er vanlig hos rødrev. Ekinokokkose forårsaker svulster i hvor larvene utvikler seg.

I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever påvirkes. Symptomene avhenger av hvor svulstene utvikler seg. Hvis de er i lungene vil man få vondt i brystet, hoste og får pusteproblemer. Hvis de utvikles i leveren, får man feber og vondt i magen, og man kan få gulsott.

Det kan gå år før man kan se noen symptomer. Ubehandlet har sykdommene en dødelighetsrate på nitti prosent over ti år.

Nordmenn har vært heldige hittil. Vi har verken rabies eller en svært dødelig type parasitt som heter dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis).

Begge disse svært farlige sykdommene finnes på Svalbard, men ikke i Fastlands-Norge. Verdens helseorganisasjon har rangert dvergbendelormen som den tredje mest viktige av parasitter som kan smitter til mennesker via mat.

Sykdommene kan komme inn i landet ved at noen tar med seg et smittet dyr over grensen. I praksis er det oftest en hund. Det kan dreie seg om folk som ta med hunden sin til utlandet, og den blir smittet der.

Men vel så ofte kan det være smittede valper som blir importert for eksempel Øst-Europa, hvor sykdommene utbredt. Eller det kan være innvandere eller turister fra land hvor de har dvergbendelorm eller rabies.

Elleve prosent får riktige opplysninger

Professor Lucy Robertson ved Norges veterinærhøgskole (NVH) er svært bekymret.

– Vi vet svært lite om hvor mange som tester og vaksinerer hundene sine før de tar dem inn i Norge, men vi tror det kan være et lite mindretall. De fleste vet ikke hva de skal gjøre, og da kan det være enklest å ikke gjøre noe, sier Robertson.

NVH-professoren baserer dette på en undersøkelse om hun har gjort sammen med Rebecca Davidson ved Norsk Veterinærinstitutt.

Den viste at bare 11 prosent av veterinærene, fra 9 forskjellig land i Europa, som var med i undersøkelsen ga riktig informasjon om hva hundeeiere plikter å gjøre før de tar med seg en hund inn i landet.

De fleste veterinærene ba hundeeierne slå opp på nettet, men 13 prosent henviste til nettsider som ikke ga nok informasjon. Flere veterinærer henviste også til nettsider som igjen viser til andre nettsider – en runddans som endte i en engelsk versjon av den første nettsiden.

– Sjokkerende

Undersøkelsen viste også at veterinærenes informasjon om dvergbendelorm var enda mer mangelfull en deres informasjon om rabies. 26 prosent av veterinærene ga korrekt informasjon om rabies.

– At norske veterinærer er så lite oppdatert er ganske sjokkerende, særlig i lys av den store debatten det har vært om dette i Sverige etter at det er funnet dvergbendelorm der, mener Robertson.

– Hvis hundeiere enten får gale råd eller har problemer med å finne informasjon, er det stor risiko for at de ikke får dyret vaksinert. Det er et ekstra bryderi, og det koster litt å gå til veterinær.

Åpne grenser, ingen kontroll

Robertson påpeker at Norge er med i Schengen-avtalen, og grensene til andre EU-land er åpne. Etter at Norge sluttet seg til Schengen i 2001 har det vært slutt på at dyr blir satt i karantene, med mindre de kommer fra land utenfor området.

Det finnes ingen totaloversikt over hvor mange hunder som blir importert til Norge. Men i 2011 gjorde Mattilsynet en mindre undersøkelse av dyr som kom inn i Norge i en begrenset tidsperiode på to spesifikke steder – en grenseovergang til Sverige og en flyplass.

Larver av bendelormen, sett gjennom mikroskop. (Foto: Wikimedia Commons)
Larver av bendelormen, sett gjennom mikroskop. (Foto: Wikimedia Commons)

105 hunder ble kontrollert, og 18 prosent av dem var ikke behandlet ifølge regelverket. Robertson tror det reelle tallet kan være en god del høyere.  

– Det er nok størst risiko for at smittede dyr kan bli ført inn i landet med bil. På flyplassene har de rutiner for innførsel av dyr. Når en hun blir tatt med inn over grensen i bil er det ingen kontroll overhodet.

– Vi vet også at det har vært tilfelle av ulovlig smugling inn i landet av særlig dyre hunderaser, tilføyer hun.

Robertson mener det er grunn til være på vakt overfor for eksempel hunder som kommer via Sverige fra Latvia og Estland, som er blant de landene hvor det er mest dvergbendelorm.

Også rev

En internasjonal risikovurdering som Robertson har gjort sammen med tre andre forskere, konkluderer med at dvergbendelorm trolig vil nå Norge innen de neste ti årene.

Ifølge rapporten er det svært lite sannsynlig at man da vil oppdage det med en gang. Mange kan bli smittet før man oppdager at vi har fått en ny, dødelig sykdom.

Dvergbendelormen kan også komme til Norge via rev som vandrer mellom Norge og Sverige. I 2011 ble det oppdaget fire tilfeller av dvergbendelorm i svensk rev.

Siden Robertson og Davidson publiserte sin studie i 2011, er regelverket i ferd med å bli noe forenklet og kan på enkelte punkter strengere

– Men å endre reglene litt er langt fra nok, understreker Robertson.

– Hovedproblemet ligger fremdeles i mangel på kontroll. Et regelverk som er dårlig kjent og som aldri kontrolleres, gir bare et skinn av at myndighetene har situasjonen under kontroll.

Referanse:

Davidson & Robertson: European Pet Travel: Misleading information from veterinarians and government agencies, Zoonoses and Public Health, 2012 Dec;59(8):575-83. doi: 10.1111/j.1863-2378.2012.01499.x.

Lenke:

Mattilsynet skal gi korrekt informasjon om innførsel av hund her: Reise med hund, katt og ilder