Utetrening bra for hundehofter

Valpenes oppvekstmiljø kan påvirke utvikling av hofteleddsdysplasi, spesielt i tiden fra fødsel til tre måneders alder. Livskvaliteten for hunder som er disponert for lidelsen kan bli bedre med forbyggende miljøtiltak i valpeperioden.

Published
Labrador Kiki og irsk ulvehund Nova koser seg i snøen. (Foto: Marit Stormoen)
Labrador Kiki og irsk ulvehund Nova koser seg i snøen. (Foto: Marit Stormoen)

Hofteleddsdysplasi (HD) er en genetisk betinget sykdom hos hund som også finnes hos flere andre arter.

Hunder er ikke født med HD, men genetisk disponerte valper kan utvikle sykdommen i ulik alvorlighetsgrad. Hvor tidlig hunden får symptomer på sykdommen og hvor lenge den lever, avhenger av graden av HD. 

Randi I. Krontveit ved Norges veterinærhøgskole har studert forekomsten av HD hos fire hunderaser i Norge og sett på hvilke faktorer i hundenes oppvekstmiljø som kan tenkes å være av betydning for sykdommens utvikling.

Fem hundre privateide hunder fra rasene newfoundlandshund, labrador retriever, leonberger og irsk ulvehund var med i studien.

Hundenes vekst og oppvekstmiljø ble registrert ved hjelp av spørreskjemaer til oppdretteren og den nye hundeeieren og ved undersøkelser hos veterinær.

Rask vekst disponerer ikke

Basert på tidligere studier både her i landet og iandre land, er raskt vekst og høy kroppsvekt regnet som disponerende faktorer for HD.

Men Krontveits arbeid viste noe annet, nemlig at rask vekst og høy kroppsvekt i valpenes første leveår ikke ga økt risiko for utvikling av sykdommen.

– Vi fant den høyeste forekomsten av HD med 36 prosent hos den rasen som vokste senest, newfoundlandshund, mens irsk ulvehund hadde lavest forekomst med ti prosent til tross for at den vokste raskest, sier Krontveit.

De første 8 ukene etter fødselen bor valpene sammen med moren sin hos oppdretteren. Flere forhold knyttet til oppvekstmiljøet hos oppdretteren viste seg å ha innvirkning på forekomsten av HD.

Valper som ble født om våren eller sommeren, hadde redusert risiko for å få HD. Det samme gjaldt for valper som levde sine første uker hos oppdrettere som bodde på gård eller småbruk,

Daglig mosjon i variert terreng gunstig

Etter omtrent 8 ukers alder er valpene flyttet til den nye eieren sin. Tilgang på daglig mosjon i parkområder opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen.

- Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD, sier Krontveit.

Hundene i denne studien ble fulgt videre gjennom livet helt til 10 års alder ved hjelp av årlige spørreskjemaer som eieren fylte ut. Hunder med sterk grad av HD ble avlivet tidligere enn hunder med mildere grader av HD.

Dette gjaldt særlig for rasene newfoundlandshund og leonberger. Hos labrador retriever og irsk ulvehund betydde ikke HD så mye for livslengden.

Randi Krontveit med Kiki og Nova. (Foto: Marit Stormoen)
Randi Krontveit med Kiki og Nova. (Foto: Marit Stormoen)

Sterk og moderat grad av HD økte risikoen for å få symptomer som halthet og smerter i hoftene, og hos de fire undersøkte rasene, opptrådte symptomene tidligst hos newfoundlandshund. Labrador retriever utviklet symptomer senest i livet.

Variert mosjon er gunstig for å hindre utvikling av sykdommen, og hunder som mosjonerte daglig både i og uten bånd i ulikt terreng, var symptomfrie lenger enn hunder som var mindre aktive.

- Basert på resultatene fra dette arbeidet kan man anbefale forebyggende tiltak i oppvekstmiljøet. Det kan være å hindre valpen i å bruke trapper og la den få daglig mosjon i moderat ulendt terreng, sier Krontveit.

- Klarer man på denne måten å forebygge de alvorlige gradene av HD, kan mange hunder få et bedre liv, fortsetter hun.

Bakgrunn:

Randi I. Krontveit disputerte13. mars 2012 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Canine hip dysplasia in a prospective cohort study – Incidence, risk factors, and long-term effects in four large breeds”.