Gladere kuer med mindre forkjølelse

Forkjølelse er plagsomt for kua, farlig for kalven og dårlig for bondens økonomi. Forskere har nå funnet ut at det er mulig å begrense smitte med det viktigste forkjølelsesviruset.

Publisert
Ku med tvillingkalver. (Foto: Norges veterinærhøgskole)
Ku med tvillingkalver. (Foto: Norges veterinærhøgskole)

Bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) tilsvarer det humane RS-viruset og er årsak til de fleste tilfellene av lungebetennelser med dødelig utgang hos kalv, pluss epidemier som rammer mange gårder i et område.

Viruset er svært vanlig og representerer derfor et stort dyrevelferdsproblem, særlig hos kalv, og medfører i tillegg økonomiske tap for bonden.

Forskere som undersøkte forekomsten av viruset og smittespredningen mellom norske storfebesetninger, fant ut at nesten halvparten av de undersøkte besetningene ble nysmittet i løpet av en periode på ett år.

Nesten like mange besetninger ble kvitt viruset. Det tyder på at viruset ikke holder seg lenge i en besetning, og forekomsten av viruset burde derfor kunne reduseres ved å hindre nysmitte inn i besetningene.

Kartlegging av smittede besetninger 

Virusets smittespredning ble undersøkt i 134 tilfeldig utvalgte norske melkekubesetninger. Fem kalver i hver besetning ble testet for antistoffer mot dette viruset to ganger med seks måneders mellomrom.

En besetning ble regnet som positiv dersom minst et dyr i aldersgruppen 150 – 365 dager hadde antistoffer mot viruset.

- Siden de testede dyra hadde så lav alder, var dyra i besetningen sannsynligvis smittet ganske nylig, det vil si i løpet av det siste året, sier Thea Klem, en av forskerne som har gjennomført studien.

I løpet av studieperioden var totalt 54 prosent av besetningene BRSV-positive. Det var stor variasjon i forekomst av viruset i ulike deler av landet.

Flere negative besetninger lå like i nærheten av besetninger hvor viruset var påvist, og noen av disse forble virusfrie til tross for flere nysmittede besetninger i nærområdet.

Smitte kan hindres selv i virustette områder

- Dette indikerer at det er mulig å hindre smitte inn i en besetning selv i områder der forekomsten av viruset er høy, sier Klem.

42 prosent av besetningene som var negative ved første prøvetaking, ble positive i løpet av seks måneder. Frekvensen av nysmitte var like stor uavhengig av årstid.

Av de opprinnelig positive besetningene hadde 33 prosent kvittet seg med infeksjonen etter seks måneder.

- Dette indikerer at overvåking av virusforekomsten for å identifisere negative besetninger, og fokus på smitteforebyggende tiltak i disse besetningene burde være effektive strategier for å begrense forekomst og konsekvenser av infeksjon med BRSV hos storfe.

- Vi mangler fremdeles kunnskap om hvilke metoder som er de mest effektive for å hindre smitte inn i besetningene, men vi jobber videre med saken, sier Klem.

Referanse:

Klem m.fl: Bovine respiratory syncytial virus: infection dynamics within and between herds, Veterinary Record, Published Online 23 October 2013, doi:10.1136/vr.101936.

Bakgrunn:

Det er forskere tilknyttet forskningsgruppa «Viral infections in cattle» ved Norges veterinærhøgskole som har gjennomført studien. Gruppa har også pågående prosjekter som skal forsøke å kartlegge de mest effektive tiltakene for å hindre nysmitte inn i besetningene.