Annonse
Hunden Murphy ble importert fra Spania. Én måned senere ble han skikkelig syk til tross for at alle testene for tropiske sykdommer var negative. (Foto: Camilla Wiik)

Bakgrunn: Aldri helt trygt å importere hund fra utlandet

Eierne fulgte alle regler for veterinærsjekk både i Norge og utlandet – likevel hadde Murphy en uhelbredelig, tropisk sykdom da han kom hit.

Publisert

Pass opp for disse symptomene

Hudsymptomer i form av å miste pels, tykkere hud, sår, skorper som faller av og kløe. I starten i ansikt og på potene, men etter hvert over hele kroppen.

Nysing, neseblod – nesehulebetennelse.

Problemer med å gå – leddbetennelse.

Problemer i øyet ved for eksempel at hunden kniper med øyet på grunn av smerter, lysskyhet, renning av væske fra øynene, hornhinnen blir tåkete/blakking av hornhinnen, liten pupill, tydelige blodkar i slimhinnen rundt øyet og nedsatt syn. Dette kan være tegn på uveitt – betennelse i øyet.

Kan få blødningstendens, altså trombycytopeni, som er unormalt lave verdier av blodplater som fører til at kroppen ikke får stanset blødninger.

Murphy er bare litt over tre år gammel. I Spania bodde han på et omplasseringshjem for hunder som tilbyr utenlandsadopsjon. Da Bethina Gjerstad Nilsen og Markus Harsem ønsket seg hund fant de akkurat den de søkte da de så Murphy.

– Da vi så bildet av Murphy, visste vi at vi hadde funnet vår hund, forteller eier Nilsen.

Veterinærsjekk i Spania

I Spania ble Murphy testet for de vanligste tropiske sykdommene av veterinær, inkludert blant annet Leishmania og hjerteorm. Alle var negative. Murphy ble også tatt til veterinær for helsesjekk for tropiske sykdommer så fort han kom til Norge.

Omtrent én måned etter at Murphy kom til Norge begynte han å miste pels. Eierne tok han til sin lokale veterinær og han ble testet for å finne årsaken til røytingen. Det skulle vise seg å bli vanskelig.

Lite røyting ble til mye røyting, Murphy begynte å nyse, nesen var tett og det rant blod. Symptomene kom og gikk. Han ble satt på antibiotika og allergipiller, men ble raskt dårligere.

– Vi trodde han skulle dø. Han gikk fra å være sprudlende og glad til ikke å ville reise seg i løpet av et par uker, forteller Nilsen.

Leishmaniose kan være dødelig

Da Murphy ble henvist til Universitetsdyresykehuset ved NMBU Veterinærhøgskolen, ble det konstatert at han hadde leishmaniose, en sykdom forårsaket av parasitten Leishmania spp. og som er relativt vanlig i middelhavsområdet, i tropiske og subtropiske strøk. Han var veldig syk.

– Sykdommen var kommet så lang at han var nær nyresvikt, forteller behandlende veterinær Annelin Bjelland.

Ubehandlet kan leishmaniose være dødelig for hund. Fordi kroppen får en kraftig immunreaksjon på parasitten, kan det føre til alvorlige betennelser i blant annet ledd, øyne og nyrer i tillegg til at hunden kan få færre blodplater som fører til at blødninger ikke stopper. 

Siden sykdommen er uvanlig i Norge, er ikke nødvendige medisiner markedsført her. Det betyr at det er kostbart og tar tid å få inn de medisinene som trengs for riktig behandling.

Veterinærer må være oppmerksomme

Leishmaniose smitter via sandflue. Det er en type mygg vi ikke har i Norge, og derfor er det bare hunder som er smittet i utlandet som har denne sykdommen her i landet.

Bjelland var én av veterinærene som behandlet Murphy da han kom til Universitetsdyresykehuset. Hun forteller at siden sykdommen er sjelden her til lands, må veterinærer være spesielt oppmerksomme når de får inn hunder fra utlandet eller som har vært i utlandet.

– Er hunden fra utlandet, blir listen over mulige årsaker til symptomene hunden har, flere enn hvis hunden kun har vært i Norge, sier Bjelland.

Smitter ikke i Norge

Parasitten som gir leishmaniose kan bare smitte via sandfluen. Syke hunder som bor i Norge, vil i svært liten grad kunne smitte friske hunder her i landet.

– Enn så lenge har ikke den globale oppvarmingen ført til at vi har en temperatur som vil gi sandfluen levevilkår, forteller professor i parasittologi, Lucy Robertson ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Sandfluen er etablert i land som Hellas og Italia og har blitt påvist så langt nord som Tyskland. Den trenger høye temperaturer i tillegg til høy luftfuktighet over tid for å overleve. Robertson forteller at global oppvarming på sikt vil føre til at flere sydlige sykdommer sprer seg nordover.

Den vanligste formen for leishmaniose hos hund er også smittsom til mennesker, en såkalt zoonose. Men smitten foregår via sandfluen. Hos både hund og mennesker vil parasitten føre til lesjoner på huden. Medisinsk betyr det hudforandringer, men det kan være store sår og byller som gir store smerter.

Uhelbredelig

Murphy har nå fått medisiner, og han er tydelig bedre, selv om skorpene kan sees på snuten, og han har flere hårløse områder på kroppen. Han må ta medisiner i lang tid før veterinærene vet hvordan det vil gå.

– En hund som har fått leishmaniose, vil aldri bli kvitt parasitten. Men med riktige medisiner kan symptomene i noen tilfeller holdes i sjakk, forteller Bjelland.

Smitte vises ikke

Leishmaniose kan påvises ved hjelp av blodprøver, celleprøver eller vevsprøver.

Sykdommen er imidlertid ikke alltid lett å påvise. Det kan ta alt fra én måned til mange år fra en hund er smittet til symptomer utvikles og prøvesvar er positive. Derfor er det vanskelig å vite sikkert om en hund som skal importeres til Norge er sykdomsfri, selv om den ikke virker syk og har negative prøvesvar.

Reglene for import av dyr til Norge har Mattilsynet ansvar for å følge opp og er felles for hele EU og EØS. Det krever kun at hunder skal ha fått rabiesvaksine, behandling mot revens bendelorm, ID-merking og helsesertifikat eller pass.

Få helsekrav for import

Det er få dyrehelsekrav som må oppfylles, og det tas i dag ikke høyde for forskjellen på dyrehelsetilstanden i Norge og andre deler av Europa. Unntakene er kravene om bendelormbehandling. Grunnen til at vi har det samme regelverket, er fordi dette området er tatt inn som en del av EØS-avtalen.

– Det er viktig for oss i Mattilsynet å informere om at hver og én av oss har et ansvar for å bevare den gode norske dyrehelsen. Før man henter hjem en hund fra utlandet bør man tenke nøye over hvordan man utsetter både kjæledyr, ville dyr og mennesker for smitte vi ikke har i Norge, og som vi definitivt ikke ønsker hit, sier Ole-Herman Tronerud, veterinær i Mattilsynet.

Tronerud er alvorlig bekymret for den økende mengden import av hunder til Norge fra Syd- og Øst-Europa. Etter at Norge ble underlagt EØS-regelverket i 2012, økte antallet importerte hunder fra EU fra cirka 5000 i 2011 til omtrent 7500 i 2012.

– Å hjelpe hunder er et prisverdig initiativ, men det gir en betydelig økt risiko for at det kan komme nye parasitter og sykdommer til Norge. I tillegg vil slik anskaffelse av hund være med på å opprettholde et marked for slike dyr, mer enn det bidrar til reduksjonen av dyrevelferdsproblemet der dyrene kommer fra. Mattilsynet tror ingen ønsker å påføre verken sine egne eller andres kjæledyr slike lidelser, sier Tronerud.

Gjorde alt de kunne

Eierne til Murphy fulgte alle regler. I hans tilfellet var det også krav om sjekk av veterinær. Det ble gjort, men Leishmania-parasitten ble ikke oppdaget.

– Eierne har i Murphys sak gjort alt de kunne. Han har vært hos sjekk hos veterinær i Spania og etter at han kom til Norge. Når det til slutt viste seg at han faktisk var syk, har de gjort alt for at han skal ha det så bra som mulig, forteller Bjelland.

I dag har Murphy det godt, takket være behandlingen han fikk hos veterinæren. Men om han en dag vil bli helt symptomfri, er usikkert. (Foto: Camilla Wiik)

Større risiko

Det Bjelland ønsker å påpeke er at dette er et eksempel på at selv om man som ny hundeeier gjør alt rett i forbindelse med å skaffe en hund fra utlandet, kan det likevel gå galt.

– Vi ved Veterinærhøgskolen anbefaler ingen å hente inn hund fra sørlige og østlige deler av Europa. Hvis man ønsker å hjelpe, er det mange hunder i Norge som trenger et nytt hjem, sier Sverre Ludvig Seierstad, leder for Universitetsdyresykehuset.

Har det bedre

Behandlingen av Murphy har gitt effekt, og medisinene fungerer tilsynelatende godt. Om han vil kunne leve med sykdommen og en dag bli symptomfri, er usikkert.

– Uten hjelpen fra Veterinærhøgskolen og Annelin, organisasjonen Murphy ble adoptert fra og Facebook-gruppa «Living with Leish», hadde vi nok ikke klart å hjelpe Murphy til å bli bedre. Vi er så glade for at det finnes så mange engasjerte og gode mennesker der ute, sier Nilsen.

Artikkelen ble oppdatert 09.01.18.

Powered by Labrador CMS