Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.

Friske utøvere som bruker astmamedisiner forbedret prestasjonene sine med fem prosent i gjennomsnitt, viser den nye studien. Det kan bety mye for resultatet i eksplosive idretter.
Friske utøvere som bruker astmamedisiner forbedret prestasjonene sine med fem prosent i gjennomsnitt, viser den nye studien. Det kan bety mye for resultatet i eksplosive idretter.

Astmamedisin kan få friske idrettsutøvere til å prestere bedre

Utbredte astmamedisiner kan gjøre utøvere i eksplosive idretter både sterkere og raskere. – På en 100-meter kan det forbedre prestasjonen med flere tideler. Men dosen har betydning, viser ny studie.

Publisert

Det sier forsker Amund Riiser ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Studien er et samarbeid mellom HVL og Norges idrettshøgskole (NIH).

Medisinene står allerede på dopinglista, men enkelte av dem er tillatt å bruke opp til en viss dose.

Funnene i den nye studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine (BJSM), viser at når forskerne deler opp i lovlig og ikke-lovlig dose, er effekten større ved inntak av ikke-lovlige doser.

Det er usikkert om lovlige doser bedrer prestasjonsevnen.

Undersøkte resultater fra 34 tidligere studier

Studien er en såkalt metaanalyse. Det vil si at resultater fra flere tidligere studier er slått sammen. Denne metoden gir et bredere og sikrere helhetsbilde av forskningen.

Mens forskerne ved HVL har tatt seg av tallmaterialet, har NIHs forskere sett på de kliniske og andre faglige implikasjoner:

I studien har forskerne koblet sammen resultatene fra 472 utøvere i 34 tidligere studier.

Forskerne har undersøkt effekten av astmamedisin hos friske utøvere på eksplosive prestasjoner som hurtighet, spenst og styrke.

Eksplosive prestasjoner gjelder utøvere i en rekke øvelser innen friidrett, som sprintere, hoppere og kastere og for eksempel vektløftere.

– Med de små marginene som man har i mange idretter, kan effekten av astmamedisin bety svært mye, sier forsker Amund Riiser.
– Med de små marginene som man har i mange idretter, kan effekten av astmamedisin bety svært mye, sier forsker Amund Riiser.

Store gevinster i eksplosive idretter

Resultatene fra den nye studien viser altså at bruk av astmamedisin kan gi utøverne store gevinster i eksplosive idretter. Forskerne tenker da på øvelser som varer i under ett minutt.

Eksempelvis Ventoline og Airomir, to av de vanligste astmamedisinene, kan få friske utøvere til å prestere betydelig bedre. Friske utøvere som bruker disse eller tilsvarende, forbedret prestasjonene sine med 5 prosent i gjennomsnitt.

– Det kan bety omkring 0, 5 sekund forbedring på en 100 meter sprint. Selv om feilmarginen i studien slår ut for fullt, vil tiden på denne sprinten potensielt forbedres med nesten 0,2 sekunder.

– Med de små marginene som man har i mange idretter, kan dette bety svært mye, sier Riiser.

Forventer diskusjoner om utøvere

Etter funnene er forskerteamet veldig klar over at det kan oppstå diskusjoner rundt toppidrettsutøvere, også norske.

– Det vi vet, er at norske utøvere har astmadiagnoser basert på veldig objektive tester og funn, understreker Trine Stensrud. Hun er professor ved Institutt for idrettsmedisinske fag og en av forskerne bak artikkelen.

– Innenfor de medisinske og faglige miljøene har det også vært en klar linje helt siden før Lillehammer-OL i 1994 at man ikke skal bruke astmamedisiner til å behandle friske utøvere.

Ifølge Stensrud har det de senere årene også blitt gradvis færre toppidrettsutøvere som bruker astmamedisiner. Hos langrennsløperne, hvor fokuset har vært kraftigst, bruker i dag omkring 30 prosent av utøverne slike medisiner. Blant svømmere er andelen noe høyere.

Usikkerhet rundt WADA-godkjente doser

I studien ble også effekten av forbudte og tillatte doser undersøkt hver for seg.

Forskerne fant ut at det ga en klart bedret effekt ved bruk av forbudte doser.

Det var også en tendens til forbedret prestasjon ved bruk av godkjente doser, men her er usikkerheten for stor til at de kan si noe sikkert.

Tilsvarende fant forskerne en tendens til større effekt etter flere ukers behandling.

Piller har større effekt enn inhalasjon

Både doseringen og måten medisinene ble gitt på varierer i de 34 studiene som er sammenlignet.

I noen av studiene har utøverne fått bare én enkeltdose, i andre har man testet etter flere ukers bruk. I noen av studiene har utøverne fått medisin i pilleform, i andre har de inhalert medisinene.

Det viser seg at medisiner inntatt i pilleform hadde større effekt enn inhalasjon.

Medisinene i pilleform inneholder langt høyere doser enn de som gis som inhalasjon og er forbudt av verdens antidopingbyrå (WADA).

Både medisiner gitt i høyere doser – både som piller og inhalert – og andre typer av denne astmamedisinen enn de som er tillatt av WADA, hadde også større effekt på prestasjonsevnen enn det lovlige doser hadde.

Gjennomførte kun labtester – på friske utøvere

En svakhet ved studien er at testene er gjort i laboratorier. Dermed vet ikke forskerne 100 prosent sikkert hvor overførbare resultatene er til faktiske idrettskonkurranser. De vet ikke hvor mange faktorer som for eksempel hastighetsendringer og andre taktiske disposisjoner kan spille inn på resultatet.

Effekten av astmamedisin er bare målt på friske personer, altså folk uten astma. Dette betyr at det kan settes spørsmålstegn ved om grensen for hva som er godkjente doser, er hensiktsmessige.

Ny og viktig kunnskap til idretten og støtteapparatet

Funnene reiser en rekke spørsmål som det ikke finnes opplagte svar på. Et forbud mot astmamedisin vil være helsemessig uforsvarlig og uetisk fordi det vil ramme utøvere med astma som må bruke slike medisiner.

– Man kan kanskje beholde dagens regel om maksnivå i urin, men man bør samtidig gjeninnføre kravet om en medisinsk attestering for hvorfor en utøver må bruke nettopp denne medisinen, sier Riiser.

– Uansett er det opp til WADA å avgjøre hvilke tiltak som bør gjennomføres.

Astma og medisinering

Det finnes flere ulike typer medisiner mot astma: anfallsmedisin, forebyggende (betennelsesdempende) medisin og kombinasjoner av disse.

De vanligste anfallsmedisinene inneholder virkestoffet beta2-agonist, ofte omtalt bare som beta2 eller B2. De selges under ulike merkenavn som Ventolin, Airomir, Buventol og Salamol.

Stoffet forhindrer at bronkiene trekker seg sammen og at man får problemer med hoste, slim og tung pust.

Beta2-agonist gir idrettsutøvere med astma (tilnærmet) normal lungefunksjon under fysisk trening.

Om studien

En metaanalyse av resultater fra 34 kontrollerte studier med totalt 472 friske idrettsutøvere. En metaanalyse gjør det mulig å se nye og mer fullstendige mønstre enn tidligere fordi enkeltstudier med samme problemstilling slås sammen i én omfattende statistisk analyse.

I studien undersøker forskerne effekten av en type astmamedisin (beta2-agonister) på anaerob (eksplosiv) prestasjon som hurtighet og styrke.

Studien er et samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet og Norges idrettshøgskole.

Referanse:

Amund Riiser mfl.: Can β2-agonists have an ergogenic effect on strength, sprint or power performance? Systematic review and meta-analysis of RCTs. British Journal of Sport Medicine, 3. august 2020. Doi: 10.1136/bjsports-2019-100708