Siden Donald Trump stilte til valg i USA i 2016, har han ikke holdt tilbake på oppsiktsvekkende utsagn.

Han lyver, lover og skylder på andre for utfordringene befolkningen i USA står overfor.

Likevel ble han igjen valgt som president med omtrent halvparten av velgerne i ryggen.

Åpenbart er det noe i retorikken til Trump som fungerer når han står på talerstolen. 

Han selv i sentrum

Retorikk handler om å overbevise og formidle et budskap. 

Hva som er budskapet, er i utgangspunktet ikke så viktig. Det viktige er hvordan budskapet formidles.

– Det er ikke politikken til Trump som vinner frem, men retorikken, sier retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal.

Ringdal er førsteamanuensis ved Høyskolen i Kristiania og underviser i retorikk.

I et forsøk på å finne et mønster i talekunsten til Trump fant Ringdal noen gjennomgående trekk.

– Grunnmuren i all kommunikasjonen hans er at han står i sentrum, at individualitet er bra og systemer dårlig, forklarer Ringdal.

Tre hovedtrekk

Jens Kjeldsen er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. Han underviser i retorikk og har utgitt flere bøker om temaet. 

Ifølge Kjeldsen er det særlig tre hovedtrekk som kjennetegner retorikken til den amerikanske presidenten:

1: Polariserende, men samlende.

– Han driver med «oss mot dem-retorikk», forklarer Kjeldsen.

– Han splitter landet i to – tilhengere og motstandere – og samler tilhengerne i en kamp mot motstanderne, altså demokratene.

Slik retorikk fungerer på en befolkning som i utgangspunktet ikke har tillit til statssystemet.

Mens nesten 80 prosent av nordmenn svarte at de hadde tillit til staten i 2024, lå andelen på 22 prosent i USA.

Det kommer frem i en undersøkelse gjort av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og en rapport fra Pew Resarch Center.

Ringdal mistenker at Trump-supportere opplever at systemer som demokratiet, rettssystemet og utdanningssystemet, ikke har gjort livet deres bedre.

– Trumps systemskepsis og forakt mot kunnskap og autoriteter styrker denne mistilliten og polariseringen i USA, sier Ringdal og legger til:

– Han hiver bensin på mistillitsbålet.

2: Tar alltid utgangspunkt i seg selv.

Trump anklages stadig for å være en narsissist – og det med god grunn ifølge både Ringdal og Kjeldsen.

Blant annet kom det frem i avisa The Guardian at over 200 eksperter på mental helse stilte seg bak narsissist-anklagene.

Trump hevder at han er «den utvalgte» ved flere anledninger, som han blant annet gjorde her, ifølge BBC News.

Han ser på seg selv som en som kan redde USA eller «make America great again».

– Denne type retorikk er typisk i kulter og sekter, forklarer Kjeldsen.

3: Spiller på troverdighet.

– Hans eneste argument er han selv, sier Kjeldsen.

Trump er opprørsk og radikal og får støtte for å være den han er. Derfor mener Kjeldsen at det har ikke så mye å si hva han argumenterer for. 

– De som støtter Trump, tenker at han har rett og vil det beste for dem.

Ringdal peker på at også språket til Trump bygger troverdigheten.

– Språket hans er fattig og banalt, men det er lett å forstå, forklarer Ringdal.

Det er tilpasset publikumet og ligner deres eget, noe som kan appellere til mennesker som ønsker endring.

Løgner eller bullshitter?

Ifølge avisa Washington Post løy Donald Trump 30.573 ganger i løpet av sin første periode som president fra 2017-2021.

Han lyver, blir tatt for å lyve og lyver igjen.

– Når vi hører løgn, hører velgerne hans håp, forklarer Ringdal.

Ringdal mener at Trump ikke trenger å ha rett. Han får rett ved å konstruere en virkelighet som er gunstig for han.

Samtidig påpeker han at presidenten sannsynlig ikke vet at han lyver.

Ringdal mener at Trump en bullshitter.

– En løgner vet at den lyver. En bullshitter forholder seg ikke til løgn og sannhet, forklarer han.

– Filosofen Harry G. Frankfurt skrev boken On bullshit om dette. Han skriver at en bullshitter sier det som er nødvendig der og da, utdyper Ringdal.

Slik mener Ringdal at han forsvarer seg med nye løgner når han blir tatt.

Dialogisk taler

Både Kjeldsen og Ringdal mener at norske politikere kan ha noe å lære av Trump – både hva de bør gjøre og kanskje enda viktigere, hva de bør unngå.

– Han virrer seg bort i fortellinger som gjør at man ikke henger med, sier Kjeldsen.

Kjeldsen vil dessuten ikke oppfordre til løgn og mobbing.

– Det han er god på, er å lytte til publikum. Han reagerer og svarer til dem sånn at talen ligner en dialog, forklarer Kjeldsen.

– Han har attpåtil et åpent kroppsspråk og er en underholder. 

Skiller seg ut

Ringdal refererer til sosiologen Jurgen Habermas som skiller mellom det han kaller systemspråk og livsverdensspråk.

Sammenlignet med ukedagene, er systemspråk mandag – formelt og faglig – mens livsverdensspråk er lørdag – uformelt og lett forståelig.

– Den klassiske politiker er mandag. De snakker om systemer og bruker vanskelige fagbegrep ingen forstår, sier han.

– Så kommer Trump og er lørdag. Han er optimistisk og snakker et språk som folk forstår. Det er deilig for velgerne, sier Ringdal.

LES OGSÅ

– Kommer som et sjokk for oss i Europa

Ekspert om USAs Ukraina-stans: – Høydramatisk

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på