Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Koronaviruset er et RNA-virus, som gjør at det oppstår mutasjoner oftere og raskere enn ved andre virustyper.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Slik kan det oppstå multimutasjoner av koronaviruset
I Trondheim ble det nylig oppdaget en blanding av brasiliansk, sørafrikansk og britisk koronavirus. Vi har spurt virusekspert Kristin Greve-Isdahl Mohn om hvordan dette er mulig.
Til nå har vi fått høre at det er tre ulike mutasjoner som dominerer i verden, fra Brasil, Sør-Afrika og Storbritannia. I prøven i Trondheim ble elementer fra alle de tre mutasjonene funnet i én og samme prøve.
Kristin Greve-Isdahl Mohn er førsteamanuensis og ekspert ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen (UiB) og forklarer multimutasjonen slik:
– I Trondheim har man oppdaget en variant som hadde nye mutasjoner på piggproteinet utenpå viruset. Disse ligner på de ulike mutasjonene som er funnet i Brasil, Storbritannia og Sør-Afrika har. Det betyr ikke at dette er en direkte blanding av mutantene fra Brasil, Storbritannia og Sør-Afrika, men at dette viruset har lignende mutasjoner som de kjente, sier Mohn.
Viruset «slurver» i kopieringen
Hun forklarer at mutasjoner skjer fordi viruset «slurver» når det skal kopiere seg selv. Kopien blir dermed ikke nøyaktig, men endrer seg litt fra gang til gang.
– Det er som om funksjonen korrekturlesing fungerer veldig dårlig når viruset kopierer seg, sier Mohn.
I begynnelsen av pandemien skjedde slurvingen i de mindre viktige delene av viruset, på områder som ikke endret funksjon til proteiner. Mens de siste endringene har skjedd i det viktigste proteinet på koronaviruset: piggproteinet utenpå viruset.
Det finnes flere tusen ulike mutanter av koronaviruset, men det er kun de man ser blir dominante i samfunnet, forskerne ser nærmere på. Til nå er over 12 000 ulike mutasjoner registrert ifølge det internasjonale nettstedet GISAID.
Piggproteinets rolle
De brasilianske, britiske og sørafrikanske mutasjonene er alle litt forskjellig når det gjelder piggproteinet.
Piggproteinet kjenner vi fra bilder som illustrerer koronaviruset. Det er piggene her som fester seg til slimhinnene våre og gjør at viruset klarer å feste seg og siden komme inn i cellene våre.
Samtidig er det nettopp her mot piggeproteinet vaksinen er programmert til å lage antistoffer mot. Vaksinen er skreddersydd til hvordan piggproteinet så ut da utbruddet av covid-19 startet i Wuhan i Kina ved årsskiftet 2019/2020.
Koronaviruset er et RNA-virus som gjør at det oppstår mutasjoner oftere og raskere, enn ved andre virustyper. Men koronaviruset har vist seg å mutere saktere enn for eksempel influensaviruset.
RNA er molekyler i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og regulering av hvilke gener som skal slås av og på. RNA ligner på arvestoffet DNA.
Når piggproteinet stadig endrer seg, vet ikke forskerne hvor lenge vaksinene vil virke på de nye mutantene.
Et kappløp mellom mutanter og vaksine
– Foreløpig ser vi at vaksinene fungerer. Men det blir som en nøkkel som skal passe inn i nøkkelhullet. Hvis det endrer seg for mye, vil den ikke fungere. Det foregår tester og studier for å se hvordan de ulike vaksinene virker mot de viktigste mutantene.
– Nå er det viktig at vi rekker å skape immunitet i befolkningen før viruset endrer seg så mye at vaksinen ikke gir like god beskyttelse, sier Mohn.
Hun understreker at det ikke vil hjelpe om bare enkeltland oppnår høy vaksinasjonsgrad og trekker frem det internasjonale COVAX-samarbeidet som viktig for å sikre vaksiner også til utviklingsland.
– Vi er alle i samme båt. Hvis vi ikke lykkes med å vaksinere over hele verden, vil koronaviruset kunne befeste seg og dermed sirkulere regelmessig, kanskje årlig på samme måte som influensaviruset. Da kan det bli nødvendig med kontinuerlig utvikling av nye vaksiner, sier Kristin Greve-Isdahl Mohn.
Les også disse sakene fra UiB:
