Er denne planten genmodifisert?

I dag er det vanskelig å svare på dette spørsmålet. En gruppe forskere ved Veterinærinstituttet og Universitetet i Oslo utvikler nå en helt ny metode som skal påvise ukjente genmodifiserte organismer (GMO). De foreløpige resultatene er svært lovende.

Publisert

- Hittil har vi kun hatt metoder som kan påvise en genmodifisering når vi allerede vet at den eksisterer, sier Arne Holst-Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

- Den nye metoden vil kunne påvise om vi står overfor en GMO og deretter hva slags genmodifisering det er snakk om, uansett om den var ukjent på forhånd.

Genmodifiserte matplanter dyrkes på stadig større arealer i en rekke land. Før de når matvarekjeden skal de gjennom omfattende risikovurdering, og kun etter offentlig godkjenning skal de kunne havne på ditt bord.

- Det er ikke disse matvarene som bekymrer oss. Flere tilfeller i løpet av de siste måneder og år har imidlertid vist at utilsiktet spredning av ikke-godkjent genmodifisert ris og kanskje også mais, også til norske matvarer, har funnet sted, sier Holst-Jensen.

- Hvordan vi skal gardere oss mot at vi får ulovlige og kanskje skadelige genmodifiserte produkter på bordet, blir et viktig spørsmål.

Nåla i høystakken

Forskere ved Veterinærinstituttet utvikler en ny type analyseteknologi som skal kunne påvise helt ukjente genmodifiseringer ved hjelp av avanserte DNA microarrays. (Les mer om metoden her.)

"Seniorforsker Arne Holst-Jensen"
"Seniorforsker Arne Holst-Jensen"

Bioinformatikere ved Universitetet i Oslo deltar, og forskningen skjer delvis innenfor rammene av et større EU-finansiert prosjekt, “Co-Extra”.

Metoden kan sammenlignes med å lete etter et den berømmelige nåla i høystakken, og til slutt kunne gi en detaljert beskrivelse av objektet man har funnet og om det representerer en mulig fare, forteller Holst-Jensen og gir et konkret eksempel:

En dag står noen overfor en plante og har begrunnet mistanke om at den kan være genmodifisert. Man vet ikke hva slags genmodifisering det kan være snakk om og hvilke effekter genmodifiseringen vil kunne ha på miljø, dyr og menneskers helse.

- Da er det for sent å utvikle verktøy for å finne svarene man søker, og de metodene vi har i dag vil ikke kunne gi svar før i løpet av mange måneder, kanskje flere år, sier Holst-Jensen.

- Siden det er mulig å tilføre veldig mange ulike egenskaper til for eksempel en risplante, er det helt nødvendig at vi får på plass egnet analyseverktøy så raskt som mulig.

Stort potensial

Genmodifisering handler kort fortalt om å tilføre en organisme en ny egenskap ved at nytt genmateriale (DNA) settes inn i et eller annet sted i organismens eget DNA.

"Den ene haugen består av ris med en kjent genmodifisering, men hva med den andre? Har den en ukjent genmodifisering?"
"Den ene haugen består av ris med en kjent genmodifisering, men hva med den andre? Har den en ukjent genmodifisering?"

For at det tilførte DNA skal fungere må det bestå av flere elementer, først og fremst et gen som koder for den nye egenskapen, men også elementer som regulerer at genet slås av og på, og leses og oversettes korrekt i cellen.

Tradisjonell analysemetodikk bygger på bruken av det som kalles polymerase kjede reaksjon (PCR). Problemet med PCR-metodikk er at den kun kan benyttes til å studere DNA-sekvenser du vet noe om i forveien.

- Siden vårt mål er å kunne studere DNA sekvenser vi ikke vet noe om fra før, så må vi først få tilstrekkelig informasjon om sekvensen til å kunne benytte PCR. Dette vil vi oppnå ved å bruke en avansert chip-teknologi.

I en nylig publisert vitenskapelig artikkel beskrev forskerne den teoretiske bakgrunnen og den modellen de benytter.

- Vi benyttet da datasimuleringer til å vise at modellen virker teoretisk, sier Holst-Jensen.

- Nå er vi i gang med det eksperimentelle arbeidet, og selv om det er langt frem og vi fortsatt mangler penger til å gjennomføre alt vi må, så er vi i gang og har finansiering til de innledende eksperimentene. Det foreløpige resultatene er lovende og potensialet for metoden er stort.

Lenker:

Les artikkelen av Nesvold med flere i Bioinformatics
Les mer om EU-prosjektet Co-Extra
Se Web-TV med DNA-chipen og GMO-påvisning