Det var i 2007 forskerne fra Aqua Gen, Nofima Marin og CIGENE fant markørene for et gen som gjør laks mer motstandsdyktig mot IPN-viruset.

Kunnskapen om disse markørene er benyttet i avl – og allerede i dag kan Aqua Gen tilby «QTL-rogn» fra foreldre som er gentestet for IPN.

Overraskende funn

Ofte er det mange gener som spiller inn og har betydning for én og samme sykdom. Men forskerne har her funnet ett enkelt gen som forklarer en vesentlig del av den genetiske variasjonen i resistens mot viruset. Dette var et svært overraskende funn.

– Genet forklarer faktisk hele 80 prosent av variasjonen i resistens mot IPN hos laks. Vi trodde det først ikke da vi oppdaget dette!

– Genet er til sammenlikning nesten like markant som det som bestemmer øyefarge hos mennesker, forteller molekylærgenetiker og prosjektleder Thomas Moen i Aqua Gen.

Superresistent

Når forskerne har funnet et så «kraftig» gen, åpner det for å velge ut stamfisk som høyst sannsynlig gir avkom som er beskyttet mot IPN-viruset. Ved å analysere blodprøver eller vevsprøver er det mulig å finne de mest resistente fiskene.

– Resultatet er veldig bra: Avkommet av to fisk som har god resistens mot IPN, resulterer i et avkom som er nærmest immun mot sykdommen, forteller Moen.

Økte inntekter

Spesialrognen «QTL-rogn» stammer fra foreldrefisk som har testet positivt for spesielle genmarkører og får avkom med høy motstand mot IPN.

Produktet ble lansert i europeiske markeder fra november 2009 og kan bli god butikk for både Aqua Gen og næringen som helhet.

– Vi vil bli det første avlselskapet innen akvakultur som benytter DNA for å velge ut stamfisk. Dette er ny æra i avlsarbeidet, sier administrerende direktør i Aqua Gen, Odd Magne Rødseth.

Han forteller at det gir et ekstra kick å være med på noe som betyr så mye for verdiskapingen i samfunnet.

Bedre dyrevelferd

Metoden vil også bidra til bedre dyrevelferd i oppdrettsnæringen. IPN forårsaker i dag stor dødelighet i bestander av oppdrettsfisk, spesielt i tidlig fase av produksjonen.

Gentesting vil dessuten erstatte den tradisjonelle metoden med smittetester for å selektere for høyere sykdomsresistens. I et avlsprogram ville det ha betydd at 80 000 til 100 000 fisk i hver generasjon må smittes av viruset.

Møysommelig arbeid

Et møysommelig arbeid ligger bak den nye rognen. Mange arbeidstimer er brukt fra grunnforskningen startet på 1990-tallet og fram til dagens kommersielle produkt.

Aqua Gen begynte allerede midt på 1990-tallet med smittetester for å skille ut fisk som er mer motstandsdyktige mot IPN-viruset.

– Prislappen for all forskningen vår på dette området ligger på rundt 100 millioner kroner, forteller Rødseth.

Leter etter genet

Foreløpig vet ikke forskerne akkurat hvilket gen det er hos laksen som gjør den immun mot IPN-viruset.

Men også denne kunnskapen kan ligge like om hjørnet.

Arbeidet med å sekvensere laksens genom pågår nå for fullt. Kartleggingen er et samarbeid mellom Canada, Chile og Norge.

En viktig drivkraft bak dette store prosjektet er nettopp ønsket om å gjøre laks mer motstandsdyktig mot sykdommer.

– Det blir spennende å forstå mekanismene bak dette. Funnet kan få konsekvenser langt ut over vårt avlsarbeid. Legemidler mot ulike virus er jo noe verden skriker etter, sier Rødseth.

Lenker:

Forskningsrådets program Havbruk – en næring i vekst (HAVBRUK), Funksjonell genomforskning (FUGE) og Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)