21 kvinner fjernet bryster eller eggstokker som følge av gentester ved OUS. Gjennomføring av disse gentestene var medisinsk uforsvarlig, konkluderer fylkesmannen i Oslo og Akershus i tilsynssaken. - Forskerne som sto bak feiltolkingen, burde ikke få lov til å forske mer, sier Karin fra Drammen, som ble lemlestet som følge av feiltolking. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Oslo universitetssykehus får kritikk av fylkesmannen for «medisinsk uforsvarlig» behandling
Men fylkesmannens kritikk får ingen konsekvenser. En studie om samme genvariant er nylig trukket tilbake. – Forskere kan som alle andre gjøre feil, sier avdelingsleder Dag Undlien til forskning.no.
I over et år har fylkesmannen i Oslo Akershus behandlet en tilsynssak mot Oslo Universitetssykehus (OUS) i den såkalte kreftgenskandalen. Nylig konkluderte fylkesmannen med at gentestene OUS gjennomførte på kvinner, ikke var medisinsk forsvarlig.
Etter genetisk veiledning fikk 21 kvinner operert bort bryster og/eller bryster fordi OUS feiltolket genvarianten.
En forsker ved OUS bekreftet i januar overfor forskning.no at han en gang før 2010 tvilte seg frem til at denne genvarianten kunne gi sykdom. Han ledet tidligere seksjon for arvelig kreft på Avdeling for medisinsk genetikk på OUS.
Her, ved landets første klinisk-genetiske virksomhet ved Radiumhospitalet (senere OUS), informerte de ansatte kvinnene som ønsket gentest om hva resultatet var og hvordan det kunne tolkes.
Fylkesmannens konklusjon vil ikke få noen videre konsekvenser for sykehuset, selv om tilsynet fastslår at OUS har handlet uforsvarlig på flere punkter.
Universitetssykehuset får kritikk for å ha gentestet for et gen som var usikkert, uten å informere godt nok om det. Medisinsk uforsvarlig, fastslår fylkesmannen
Midt under tilsynssaken publiserte samme forsker og en kollega en studie der de hevder at genvarianten kan gi økt risiko for kreft i bryster og eggstokker og bryster.
Nylig ble artikkelen trukket tilbake av tidsskriftet på grunn av kodefeil i materialet.
– Dette er et forsvarsskrift for forskerens egne handlinger, uttalte overlege Gunnar Houge ved Haukeland sykehus til forskning.no i januar.
Ingen krav til forhåndsgodkjenning av studier
Men hvordan kan forskere som er ansatt ved OUS publisere en studie om samme genvariant som sykehuset er under tilsyn for mulig feiltolking av?
Avdelingsleder Dag Undlien ved avdeling for medisinsk genetikk, har tidligere ikke villet uttale seg om saken til forskning.no mens tilsynet pågikk.
Nå har vi fått svar.
– Hvordan kunne forskere hos dere fritt publisere om genvarianten, uten at avdelingsleder ved avdelingen der han jobber, er informert?
Annonse
– Ved OUS støttes fri forskning, og det er ikke noe krav om at presentasjon av forskningsresultater skal forhåndsgodkjennes av linjeleder, skriver Undlien i en epost til forskning.no.
Forskningen ved sykehuset er organisert i forskningsgrupper med gruppeledere med omfattende forskningserfaring som har et selvstendig ansvar for de resultatene som publiseres og for å kvalitetssikre forskningen som skjer i gruppene, forklarer han.
– Forskere kan, som alle, gjøre feil
Undlien har ikke svart på vårt spørsmål om han som avdelingsleder burde blitt informert om at denne studien ble sendt inn samtidig som tilsynssaken hvor nettopp denne genvarianten var temaet, pågikk.
Vedkommende forskere hevdet overfor forskning.no at de ikke var kjent med at det foregikk tilsyn fra fylkesmannen knyttet til genetisk veiledning om denne genvarianten.
Undlien har ikke besvart vårt spørsmål om dette stemmer.
Ingen konsekvenser for forskerne
– Vil kritikken fra fylkesmannen få noen konsekvenser for vedkommende forskere, eller kan vi vente oss lignende tilfeller av forskning som viser seg å inneholde feil?
– I denne konkrete saken er begge de to forfatterne erfarne forskningsgruppeledere for hver sin forskningsgruppe.
Forskere kan som alle andre gjøre feil; som i neste omgang kan føre til feil i forskningspublikasjoner, skriver Undlien som svar på dette.
Undlien hevder at alle som forholder seg til forskning er klar over dette og derfor har en sunn skepsis mot forskningsresultater som ikke er bekreftet av andre uavhengige studier.
Annonse
Vil følge opp internt, ikke via mediene
De aktuelle forskerne har gjort det man skal gjøre når man oppdager feil i forskningen, og varslet tidsskriftet som publiserte den aktuelle artikkelen, mener han.
– Vi kan således ikke se at det som har skjedd her gir grunnlag for noen reaksjon fra virksomheten overfor disse forskerne, skriver Undlien.
Denne tilsynssaken tar opp alvorlige forhold, og vi prøver å lære av slike erfaringer. Vi kan blant annet bli bedre til å informere hverandre, men vi ber om forståelse for at vi som avdeling må ta denne oppfølgingen internt og ikke via mediene, tilføyer han.
Vil ikke kommentere berørte pasienter
Karin fra Drammen ble operert fem måneder etter at sykehuset oppdaget feilen i gentestingen.
Hun har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men savner en unnskyldning fra Oslo universitetssykehus.
– Det er uhørt at dette ikke får konsekvenser for disse som sto bak testingen og rådgivningen. De har påført pasienter som meg uopprettelig skade, sier Karin fra Drammen.
På spørsmål om sykehuset har planer om å sende henne en unnskyldning, svarer Undlien:
– Vi ønsker ikke å kommentere spørsmål knyttet til enkeltpasienter som har vært berørt av denne saken.