Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av de små dyrene.
Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer på kloden. De bryter ned plantemateriale, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt, og er føde for andre dyr og fugler.
I tillegg pollinerer de planter og bidrar til å regulere bestander av skadedyr.
Flere studier viser at bestanden av insekter er kraftig redusert de seneste årene, særlig i Europa.
Kan bli katastrofalt
– Konsekvensene er vanskelige å forutse, men de kan være katastrofale. Derfor er det viktig å forstå hva som påvirker forekomsten av insekter, for eksempel bruk av areal eller endringer i klima. For å kunne gjøre det i Norge, må vi overvåke situasjonen løpende over tid i landet.
Det sier NINA-forsker Jens Åström, som leder overvåkingsprogrammet for insekter. Programmet er finansiert av Miljødirektoratet.
Insektene samles inn i feller. Tidligere måtte artene som ble fanget, sorteres manuelt, og det ville tatt flere år å identifisere de insektene som prosjektet samler inn i løpet av en sesong.
I praksis ville vært umulig å rekke over alt arbeidet manuelt.
Mange artsgrupper av insekter er også svært vanskelig å bestemme, og som oftest vil en manuell sortering kun inkludere noen få grupper av arter.
Analyserer insektenes DNA
Med den nye metoden er det enkelt å analysere insektenes DNA. Alle artsgruppene av insekter kan nå identifiseres i løpet av kort tid.
– DNA-laben på NINA har gjennom flere år testet og utviklet DNA-basert overvåking av insekter. Norge er blant de første landene i verden som tar i bruk metoden til regulær overvåking, sier genetiker og forsker Frode Fossøy, som har ledet utviklingen av metoden.
I løpet av en og en halv sesong har forskerne nå registrert rundt 16.000 arter. Til sammenligning er 19.500 arter av insekter per i dag registrert i Artsdatabanken.
– Hvis vi får midler til å fortsette prosjektet, forventer jeg at vi overstiger antallet som allerede er registrert i løpet av et par år. For tida er prosjektet begrenset til åpent lavland og skog på Østlandet og åpent lavland i Trøndelag, forteller Åström.
Den langsiktige ambisjonen til forskerne er å utvide til flere landsdeler. På tiårsbasis vil de kunne se om antall insekter har gått kraftig ned eller ikke.
426 arter aldri registrert før
Av de 16.000 artene som er funnet siden prosjektet startet for to år siden, er trolig 426 av dem aldri tidligere registrert i Norge, basert på offentlige artsregistreringer.
Annonse
174 av artene er heller ikke kjent fra nabolandene våre. Blant dem kan det finnes fremmede arter som kan være uønsket og som vi av den grunn bør overvåke.
De 252 øvrige artene som ikke tidligere er registrert, fins i nabolandene, og forskerne antar at de er stedegne også i Norge.
I tillegg har prosjektet også funnet 20 arter som er med på fremmedartslista. Det vil si arter spredt av mennesker som kan påvirke stedegne arter negativt.
– Koblingen mellom DNAet i fellene og navnene på insektarter er ikke bedre enn referanselistene vi har tilgang til. Vi vet at listene fortsatt inneholder en del feil, og derfor bør man ta funn av enkeltarter og tallene på nye arter med en klype salt. Databasene forbedres kontinuerlig og navngivningen vil derfor også oppdateres etter hvert, sier Åström.
Fant 110 arter på rødlista
110 av de påviste artene i overvåkingen er rødlistede. Det vil si at de vurderes som truet og at det er viktig å ta vare på dem. Det ble funnet rødlistearter på alle steder.
– Det er interessant at vi finner rødlistearter flere plasser. Dette er ofte arter som vi har begrenset kunnskap om og som kan være vanskelig å påvise med andre metoder. Her vil overvåkingsprosjektet kunne gi mye viktig informasjon framover, sier Åström.
Minst 16.000 arter har gått i fellene til forskerne i overvåkingsprosjektet de siste to årene. DNA-analyse gjør det mulig å registrere så mange arter.(Foto: Arnstein Staverløkk/NINA)
DNA avslører de ulike insektene
NINAs metode for overvåking av insekter baserer seg på DNA metastrekkoding. Det er korte DNA-sekvenser som kan identifisere artene i en usortert samleprøve.
En enkelt prøve kan inneholde flere tusen arter og mangedobbelt antall individer.
DNA-metastrekkoding gjør det mulig å analysere væsken som insektene er samlet i og analysere for hver arts DNA (arvestoff), i motsetning til å ta DNA fra ett og ett individ.
Forskerne kan altså ta en prøve av en hel «insektsuppe» med tusenvis av insekter og få ut en liste over alle arter som er i prøven. Forskerne sørger for å luke ut feil i listen.
DNA-metastrekkoding gir store besparelser sammenlignet med en manuell sortering og telling. I praksis er dette eneste mulige tilnærming med så store prøvemengder som dette programmet produserer.
Genetisk variasjon innenfor hver art
I tillegg til at denne metoden raskt gir svar på hvilke arter som lever i et område til ulike tider av året, gir den også data som forteller om genetisk variasjon innenfor hver enkelt art.
Dette er viktig informasjon fordi det sier noe om hva som skjer med bestandene.
– Tap av genetisk variasjon kan for eksempel signalisere nedgang hos en art før den helt forsvinner, og genetisk unike populasjoner kan prioriteres for tiltak eller ekstra beskyttelse, sier Fossøy.
NINA har ansvar for en nasjonal overvåking for å få konkret kunnskap om hva som skjer med insektene. Systematisk overvåking av insekter blir gjort for å kartlegge og følge med på situasjonen for insektene i Norge. Les om programmet på nina.no
