Vi kjenner historien om vikingene som seilte ut fra Skandinavia og erobret deler av Nord-Europa.

Nå viser de mest omfattende analysene noensinne laget på gammelt DNA at:

• Vikingene oftere var genetisk disponert for mørkt hår enn dagens skandinaver.
• Vikingenes livlige reiseaktivitet gjorde at de jevnlig blandet gener med folk fra sørligere områder i Europa.

– Nesten overalt der vikingene kom fram, hadde de sex med lokalbefolkningen, sier Eske Willerslev, som har ledet den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Vikingtiden var en genetisk smeltedigel

Willerslev og kolleger fra Københavns Universitet har kartlagt hele DNA-profiler fra 298 mennesker som levde i Nord-Europa over en periode på omkring 4000 år – fra den europeiske bronsealderen 2400 år f.Kr., gjennom jernalderen og helt opp til år 1600.

DNA-et har de fått fra 442 levninger som er funnet i graver rundt omkring i Skandinavia og de landene vikingene reiste til. Aldri tidligere har forskere kartlagt genene til så mange mennesker fra fortiden – såkalte helgenom-sekvenseringer.

Analysene bekrefter at vikingtiden var et vendepunkt i europeisk historie. Perioden var en genetisk smeltedigel, der særlig dansker og svensker i stigende grad mikset DNA med folk fra strøk lengre nede i Europa.

– Fra slutten av jernalderen og opp gjennom hele vikingtiden kommer det en enorm gen-flow til Danmark og Sør-Sverige fra Sør- og Øst-Europa og i mindre grad fra Asia, sier Willerslev, som er professor ved Københavns Universitet.

Vikingene var ikke et homogent folk

Vikingene, som levde mellom år 750 og 1050, var langt fra et homogent og etnisk avgrenset folk. Det var snarere en mangfoldig gruppe med stor variasjon i DNA-et, viser analysene.

– Vikinger var et ekstremt mangfoldig fenomen i forhold til etnisitet, sier Willerslev.

I kystnære områder i Danmark, samt på de sørsvenske øyene Gotland og Øland, vokste den genetiske diversiteten i løpet av vikingtiden.

– Danmark og Sør-Sverige var handelssentre. Det var mye utveksling, sannsynligvis også handel med slaver, så det er ikke så overraskende, sier Ashot Margaryan, som er forsker ved Københavns Universitet og en av forskerne bak den nye studien.

Norge var utkantstrøk

Mer overraskende er det at de norske vikingene var mer tilbakeholdne: Nordmennenes DNA endret seg ikke så mye på tusenvis av år.

– Da vi sekvenserte knokler funnet i Norge, viste det seg at de genetisk så ut som skandinavene gjorde for 6000 år siden, sier Eske Willerslev.

Funn fra Jylland og fra Småland viser at folk derfra nok heller ikke blandet seg så mye med andre etnisiteter.

Den internasjonale utvekslingen i Skandinavia skjedde på relativt begrensede kystnære områder.

– I vikingtiden var det tre hovedsentre: Danmark, Øland og Gotland. Resten av Skandinavia ser ut til å ha vært utkantområder, der det ikke har skjedd så mye, sier Willerslev.

Skandinaver blandet seg ikke

Vikinger som seilte ut, spredte genene sine rundt omkring i Europa. Men det ser ikke ut til at de som ble hjemme, blandet seg så mye med hverandre internt i Skandinavia.

I knokkelrester fra Jylland finner forskerne i hvert fall ikke noen spor etter svensk eller norsk påvirkning.

– Det var ikke en homogen befolkning i Skandinavia. De danske vikingene var litt ulikt fra svenskene og nordmennene. Og det ser ikke ut til at DNA-et sin ble mikset så mye som forventet, sier Ashot Margayan.

Analyser bekrefter arkeologiske funn

Jeanette Varberg, som er museumsinspektør ved Nationalmuseet og spesialist på vikingtiden, har lest den nye studien.

Hun påpeker at DNA-analysene bekrefter mange av teoriene hun og andre arkeologer har kommet fram til.

– Jeg er veldig begeistret. Mange av funnene stemmer overens med det vi allerede vet fra arkeologiske funn og historiske kilder, sier Varberg.

– Studien skriver ikke om verdenshistorien, men det er veldig fint for en arkeolog å se at teoriene vi har bygget opp, holder.

Reiseruter blir bekreftet

De nye DNA-analysene bekrefter blant annet arkeologiske funn som viser at vikinger fra Sverige, Norge og Danmark hadde ulike reiseruter.

• Danske vikinger reiste vestover og bosatte seg i England. Antallet danske vikinger som migrerte til England, anslås å være mellom 20 000 og 35 000.
• Svenske vikinger reiste østover til Baltikum.
• Norske vikinger dro til Irland, Island og Grønland. Nordboere på Grønland holdt seg for seg selv

Norske vikinger på Grønland holdt seg for seg selv

Vikingene fikk barn med kvinner der de bosatte seg – med ett unntak: Norske vikinger som bosatte seg på Grønland, blandet ikke gener med de lokale.

– På Grønland finner vi ingen evidens for seksuell kontakt mellom urfolk og innflyttere, sier Eske Willerslev.

Funnet kan være en brikke til oppklaringen av et uløst mysterium: Hvorfor forsvant norrøne folk fra Grønland?

– Man har snakket mye om hvorfor bosettingene forsvant, og det finnes alle mulige teorier, sier Willerslev.

Ifølge sagaene bosatte norrøne folk seg på Grønland omkring år 985 og forsvant sporløst mot slutten av 1400-tallet. Arkeologer og historikere har lenge diskutert hvorfor de forsvant.

• Var rovdrift på hvalrosser problemet?
• Kunne klimaendringer være årsaken?
• Ble nordboerne presset ut av inuittbefolkningen?

De nye DNA-analysene tyder på at bosettingene forsvant veldig plutselig:

– Analysene våre tyder på at avslutningen har skjedd ekstremt raskt, for det er ingen tegn på innavl. Normalt vil det bli problemer med innavl i en befolkning som langsomt dør ut, sier Willerslev.

Familiemedlemmer dro på tokt

Forskerne fra Københavns Universitet har dessuten funnet:

• Et familietokt: I en berømt skipsgrav fra Estland, der over 40 svenske krigere ble begravet i skipene sine, har forskerne identifisert knoklene fra fire brødre og et femte familiemedlem. Det tyder på at besetningen i de såkalte Salmeskipene kan ha vært på en type familietokt, spekulerer forskerne. Skipene ble begravet i den sene jernalderen, like før vikingtiden begynte.
• Fra en massegrav i England har forskerne analysert knokler fra en person som var tett beslektet med en person som er begravet funnet i Danmark. Hvordan de to personene var beslektet, er uklart: Det kan ha vært bestefar og barnebarn eller onkel og nevø.
• Vikingene hadde oftere genvarianter som koder for mørkt hår enn dagens skandinaviske befolkning, viser analysene.
• Gener som er forbundet med schizofreni, var også mer vanlige – men funnet er usikkert, framgår det i den vitenskapelige artikkelen.

Arbeidet med å gensekvensere vikingene har tatt tre år og har bydd på en del utfordringer med å behandle enorme mengder data samt innhente tillatelser fra relevante myndigheter, forteller Willerslev:

– Det har vært et enormt arbeid, sier han.

Neste skritt kan bli å finne ut hva som skjedde i tiden etter vikingtiden, som gjorde at skandinavenes DNA endret seg og kom til å se ut som det gjør i dag, blant annet med flere gener som koder for lyst hår og sannsynligvis også færre gener som er forbundet med schizofreni, foreslår Willerslev.

Referanse:

Ashot Margaryan mfl: Population genomics of the Viking world, Nature, 2020. https://doi.org/10.1038/s41586-020-2688-8 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Artikkelen er oppdatert 18/9-20 kl 14:55

Les også

Hvorfor var vikingene så overlegne i kamp?