Utviklingslinjene som finnes i den skandinaviske ulvestammen, har ikke blitt funnet i noen hunder. (Foto: Kjetil Kolbjornsrud, Shutterstock, NTB scanpix)

Hvor kommer den skandinaviske ulven fra?

Det er ingen tegn på at hybrider mellom hund og ulv skal ha bidratt til den skandinaviske ulvestammen, ifølge ny forskning.

Forskere fra Uppsala universitet i Sverige viser i en ny studie at den skandinaviske ulven stammer fra ulven som tidligere var spredd i de nordiske delene av Europa.

Hos alle pattedyr er Y-kromosomet arvet fra far til sønn. Det gjør det mulig å følge farslinjene langt tilbake i tid. På denne måten ble det mulig å finne opprinnelsen til nåtidens ulv.

Linnéa Smeds, bioinformatiker og doktorgradsstudent ved Uppsala Universitet Evolutionsbiologiskt Centrum, har kartlagt sammensetningen av ulvers Y-kromosom. Hun har deretter sammenlignet det hos hunder og ulver fra Skandinavia, Finland og andre deler av verden.

– Utviklingslinjene som finnes i den skandinaviske ulvestammen, har ikke blitt funnet i noen hunder, sier Hans Ellegren, professor i evolusjonsbiologi og lederen av studien, i en pressemelding.

Krysninger mellom ulv og hund er kjent i mange deler av verden. Hybridene har hovedsakelig vært et resultat av paring mellom hannhund og hunnulv. Et slikt tilfelle ble funnet utenfor Katrineholm i 2017 og i Oslo for 20 år siden. Tidligere har Stortinget reist spørsmålet om det finnes innslag av hund i ulven som returnerte til Skandinavia på 1980-tallet, etter å ha vært så å si utryddet.

Regional opprinnelse

De nye genetiske resultatene viser at ingen slike krysninger er å finne i den skandinaviske ulven. Dette er de samme farslinjene som ble funnet i den finske ulven, men ikke hos ulver fra andre deler av verden, ei heller hund.

– Det betyr at den skandinaviske ulvestammen, i hvert fall på farssiden, har en regional opprinnelse. Det kan for eksempel være fordi ulvene har innvandret fra Finland eller var igjen fra den stammen som en gang var utbredt over hele Skandinavia, sier Hans Ellegren.

Innvandring av ulver anses i dag som genetisk verdifullt for å motvirke innavlen i den skandinaviske ulvestammen.

Helt i tråd med tidligere studie

– Resultatene fra Ellegrens nye studie er helt i tråd med konklusjonene i en studie fra 2003, der vi undersøkte den skandinaviske ulvebestandens opprinnelse, forteller seniorforsker Øystein Flagstad, ved Norsk institutt for naturforskning, til forskning.no.

Begge studier konkluderte med at den skandinaviske ulven har finsk-russisk opphav.

– Det nye her er at de har hentet fram data fra hele y-kromosomet, og ikke bare brukt genetiske markører som tidligere, forklarer Flagstad. Han har stor tiltro til studien.

– Det er overveldende sannsynlig at den skandinaviske ulven har sin opprinnelse i den finsk-russiske bestanden. Dette styrkes ytterligere gjennom denne studien, sier Flagstad.

– Ikke noe innslag av hund

Flagstad forteller at det innimellom kan dukke opp diskusjoner om hybrider mellom hund og ulv i Norge.

– Noen ganger dukker det opp slike påstander fra enkelte dersom de har sett noe de mener ikke ser ut som ordentlig ulv, for eksempel avvikende fargevarianter. Dette stemmer ikke, poengterer Flagstad.

– Vi har et nær 100 prosent komplett slektstre av den skandinaviske bestanden, som viser at det ikke er noe innslag av hund i den skandinaviske ulvebestanden, utdyper han.

Referanse:

Linnéa Smeds m.fl: The evolutionary history of grey wolf Y chromosomes, Molecular Ecology, februar 2019

Powered by Labrador CMS