I kjølvannet av #metoo-bevegelsen har varslene haglet inn mot flere norske politikere i lederposisjoner. Felles er at de alle skal ha utsatt kvinner og barn for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Det kan virke som om kulturen i politiske partier er verre enn andre steder. Men en av fem ansatte i hotell- og restaurantbransjen og i helse- og omsorgssektoren har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb, viser en Fafo-rapport fra i fjor.

Hele 26 prosent av dem som har opplevd fysisk seksuell trakassering i hotell- og restaurantbransjen har vært utsatt for dette fra ledere, ifølge rapporten.

Maktens bivirkning

Hvordan kan dette skje? Ledere bør jo helst ha omsorg for sine medarbeidere.

– Dersom makt kunne gis på resept, burde det følge med en advarsel om alvorlige potensielle bivirkninger, skriver biologiprofessor Dag O. Hessen i sin nye bok «Vi».

Han mener at det å få makt i seg selv kan endre mennesker til det verre.

Lederparadokset

Spesielt gjelder dette troen på egen fortreffelighet og troen på at makt gir rett, skriver Hessen. Han viser til den amerikanske psykologen Dacher Keltner ved Berkely, som kaller dette for lederparadokset, eller the power paradox:

Paradokset ligger i at noen, så snart de får makt, mister noen av egenskapene som gjorde at de opprinnelig fikk denne makten, ifølge Keltner.

– De som burde være ledere i kraft av sin empati og egenskaper som temabyggere har forbausende ofte narsissistiske trekk, skriver Keltner i boken «How we gain and lose influence».

Svekket område i hjernen

Den britiske hjerneforskeren og parlamentarikeren Lord David Owen er inne på noe av det samme i det han kaller overmot-syndromet.

Hessen skriver at forskning viser at ledere ofte har svekket aktivitet i det som kalles speilområdene i hjernen. Det vil si at de ikke kunne tolke andres følelser ut fra ansiktsuttrykk like godt som personer med mindre makt. 

Det ser ut som om det å befinne seg avsondret på toppen av pyramiden over lengre tid kan svekke evnen til å innse at de har noe felles med de lengre nede i hierarkiet, skriver Hessen.

Ifølge Hessen minner om det vi ser i sterkt lagdelte samfunn, der de få med de største formuene og privilegiene mangler evnen til å sette seg inn i situasjonen til de mange som lever under langt mer utfordrende forhold. 

Hormoner og hierarki

Hessen skriver at det er et samspill mellom gener, hormoner og miljø som påvirker om vi ønsker å lede og dermed søker makt.

Gener regulerer en cocktail av hormoner som er relevante for selvbildet og dermed hvilke jobber vi søker.

Forskning viser at ledere har klar overhyppighet av varianter av enkelte gener. Disse genene koder for hormoner og nevrotransmittere som styrer risikosøking, autoritet og aggresjon, men også omsorg.

• Les også: Kan du være den fødte leder?

Høye nivåer av dopamin, serotonin, adrenalin og testosteron er nøkkelhormoner for vilje, besluttsomhet og gjennomføringsevne, forklarte Hessen i et foredrag hos Naturviterne for en tid tilbake.

Sammen med lave nivåer av stresshormonet kortisol hører dette med i den ideelle ledermiksen.

– Men om de blir gode ledere, er en annen sak. Ulike situasjoner krever ulike ledere, påpeker Hessen.

Plassering på rangstige påvirker hormoner

Mengden hormoner som utskilles, kan bli svært forskjellig fra person til person. Dette styres dels av ulike varianter av enkelte gener, som påvirker antall reseptorer som har med signalstoffer å gjøre.

Disse kan påvirke hvor du havner i et hierarki. Men hormonnivået kan også variere gjennom livet avhengig av ytre omstendigheter. Miljø er viktig. Hormonnivå kan også påvirkes av plasseringen på rangstigen.

– Påvirkningen kan gå begge veier, understreker Hessen.

Han skriver at dyreforsøk viser at individer som får lederansvar gjennom tilfeldighetenes spill eller i manipulerte forsøk, ofte endrer seg hormonelt.

Hodejegere foretrekker menns pågåenhet

Psykologen Dacher Keltner var nylig i Davos under World Economic Forum, og satt i panelet under et seminar om seksuell trakassering.

Han mener det er en sammenheng mellom seksuell trakassering og mangel på kvinner i toppledelsen.

Menn er i utgangspunktet mer risikovillige, mer aggressive og konkurransedrevet enn kvinner. Får de makt, forsterkes lett de samme tendensene, ifølge Keltner.

Det er nettopp egenskaper som pågåenhet og risikovillighet som sjefer, styrer og hodejegere har sett etter i jakten på ledere. Også Peggy Johnson som er i toppledelsen i Microsoft, mener at vi for lenge har satt de aggressive typene i lederroller.

Tidligere Unge Høyre-leder Henrik Asheim, nå stortingsrepresentant, har innrømmet at Unge Høyre hadde en kultur for å belønne «breiale» gutter, ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv.

Men det er håp, mener Keltner. Han mener verden gradvis flytter seg fra aggressive lederidealer til samarbeidsorienterte lederidealer, skriver Dagens Næringsliv.

Referanser: 

D.O. Hessen: Vi  Samarbeid - fra celle til samfunn. Cappelen Damm forlag. 2017.

D. Keltner: The Power Paradox: How we gain and lose influence. Penguin Books. 2016.

M. Bråten, B. Øistad: Seksuell trakassering i arbeidslivet. Fafo-rapport 2017. 

D. Owen, J Davidson: Hubris syndrom: An acpuired personality disorder? A study of US Presidents and Prime Ministers over the last 100 years. Brain132: 1396-1406.

C. Civile, S. Obhi: Power Eliminates the Influence of Body Posture on Facial Emotion Recognition. Sammendrag. Journal of Nonverbal Behavior. DOI: 10.1007/s10919-016-0233-0.