Forskere har funnet at ledere ofte har et bestemt nøkkel-gen for ledelse, som gjør at de er mer besluttsomme og har høy gjennomføringsevne. Her er Napoleon Bonaparte ved slaget om Wagram i 1809. Napoleon regnes som en av historiens sterkeste ledere.

Kan du være den fødte leder?

Genene kan delvis forklare hvorfor noen synes å være den fødte leder.

29.5 2015 05:00

Vi har alle møtt dem - ledere som er høye på seg selv, som tåler stress og som har det best når de har mange jern i ilden, gjerne i offentlighetens flomlys.

Andre har det best i skyggenes dal med mindre ansvar, og klar beskjed om hva de skal gjøre. Er vi født sånn eller blitt sånn?

Gener og hormoner påvirker lederskap

I kroppene våre er det et samspill mellom gener og hormoner som påvirker hvordan vi utøver jobben vår og om vi ønsker å lede eller bli ledet.

– Gener fremmer ulike hormoner som påvirker følelser og handlinger, sa professor i biologi Dag O. Hessen på et frokostmøte som Naturviterne arrangerte på Litteraturhuset i Oslo nylig.

Noen studier har angivelig funnet spesielle gener som gjør innehaverne særlig egnet til å være leder. Dette gir såkalte lederhjerner. Men om de blir gode ledere, er en annen sak.

– Ulike situasjoner krever ulike ledere, påpeker Hessen.

Hormon-cocktail

Gener regulerer en cocktail av hormoner som er relevante for selvbildet og dermed hvilke jobber vi søker. Høye nivåer av dopamin, serotonin, adrenalin og testosteron kan påvirke hvor man havner i et hierarki. 


– Noen gener ser ut til å fremme utskillelsen av nøkkelhormoner for vilje, besluttsomhet og gjennomføringsevne, og tolkes som typiske ledergener. Men mye annet avgjør om man blir en god leder, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo.

– Dette er nøkkelhormoner for vilje, besluttsomhet og gjennomføringsevne, forklarte Hessen.

Men nivåene blir i seg selv også påvirket av plasseringen på rangstigen, så påvirkningen kan gå begge veier, understreker han.

Lave nivåer av stresshormonet kortisol hører også med i den ideelle ledermiksen.

For å illustrere det kan visse gener medvirke til at noen får adrenalinrush av å forberede seg og delta i en TV-debatt, mens andre blir veldig stresset og kanskje takker nei av ren skrekk.

Eget ledergen?

Noen studier peker på at ledere har klar overhyppighet av varianter av enkelte gener. Genet RS 4950 blir av noen forskere sett på som et typisk leder-gen.

Hessen mener det er grunn til å være skeptisk til slike enkelt-gen forklaringer.

– Genene styrer reseptorer som har med signalstoffer å gjøre, og kan også påvirke antallet reseptorer, forklarer Hessen. Det gjør at mengden signalstoffer som utskilles, kan bli svært forskjellig fra person til person. Mengden kan også variere gjennom livet avhengig av ytre omstendigheter.

Disse genene koder for hormoner og nevrotransmittere som styrer risikosøking, autoritet og aggresjon, men også omsorg.

Lederansvar endrer hormonene

Genene kan delvis forklare hvorfor noen synes å være den fødte leder.

– Etter ulykker er det for eksempel enkelte som automatisk tar lederansvar, det kan skyldes at de har en blanding av naturlig autoritet og omsorg, sier Hessen.

Genene kan være viktige, det er bare vanskelig å peke på enkeltgener som årsak. Selv en så åpenbart arvelig egenskap som høyde styres av et komplekst samspill av hundrevis av genvarianter. Vi kan ikke peke på ett gen som årsak, innvender han.

Miljø er også viktig, og dyreforsøk viser at individer som gjennom tilfeldighetenes spill eller i manipulerte forsøk får lederansvar, ofte endrer seg hormonelt.

IQ endres av endret miljø

Miljø virker også inn på andre måter. For eksempel er intelligens målt med dagens IQ-tester anslagsvis 50-60 prosent arvelig bestemt, resten er miljøbestemt. Målinger har også vist at IQ-en i en befolkning kan øke eller falle. Dette er den såkalte Flynn-effekten. Årsaken kan være endringer i skolesystemet, eller kanskje kosthold.

IQ-en hos norske rekrutter økte gjennom flere tiår, men professor Kjell Salvesen ved NHH viste i fjor at IQ-en blant norske rekrutter har sunket den siste tiden. En forklaring kan være endringen av yrkesskoleutdanningen, og økt frafall, uttalte han på NHHs høstkonferanse.

Miljøet betyr noe for de egenskapene som kan trenes opp, forklarer Hessen.

Eneggede tvillinger kan bli ulike

– Epigenetikk er en joker i dette bildet, sier Hessen. Det handler om hvordan noen gener kan slås av og på, avhengig av miljøpåvirkning. Ikke bare i fosterlivet, men også senere i livet kan våre gener slås av eller på.


Her er to eneggede tvillinger som har vokst opp i ulike miljøer. - Dette illustrerer hvor lite gener i seg selv utgjør, og hvor store utslag det kan gi at gener kan slå seg av eller på, sier professor Hessen.

Tvillingstudier viser at eneggede tvillinger med identisk genetisk utgangspunkt, kan utvikle seg til å bli svært ulike om de vokser opp i forskjellige miljøer, forteller Hessen.

Han viser et bilde av eneggede tvillinger hvor den ene ble adoptert bort som barn. De har til og med fått ulik høyde.

– Men hva er det som gir de beste lederne?

– Selv om en person har vilje og evne til å ta ansvar, og får hormonrush av tusen jern i ilden, blir de ikke nødvendigvis gode ledere av den grunn. Dette har med gruppedynamikk og kultur å gjøre, påpeker Hessen.  Egenskaper som sosiale ferdigheter, samarbeidsevner og empati er viktig for ledere, understreker han.

Gruppedynamikk viktig

Gruppedynamikk er også viktig. Grupper som samarbeider kan utkonkurrere grupper som ikke gjør det. Grupper tar nesten alltid en bedre beslutning enn enkeltindivider.

– Det er fordi det i en gruppe alltid er personer som har erfaring og kompetanse som de andre ikke har. Her kan kvinner ha et fortrinn ved en mer sosial profil, ifølge Hessen.

Derfor bør en leder i visse tilfeller rådføre seg med ansatte før beslutninger, og skaffe seg tillit og sørge for at alle ansatte drar i samme retning.

God leder avhengig av kultur

– En nordmann som fungerer godt som leder i Norge, kan falle helt igjennom i andre land, sier Stig Ytterstad ved Handelshøyskolen BI. Han har forsket mye på transformasjonsledelse.

Som eksempel nevner han en kvinnelig næringslivsleder hvor inkluderende lederstil er i vinden, ble sett på som en svak leder i et land i Afrika.

Der kan hun oppfattes som usikker, forklarer han.

Hans forskning viser at en passiv lederstil verken er lønnsom eller populær blant de ansatte. De beste lederne gjør bedriftens mål klart for de ansatte, er oppmerksom på de ansattes behov og legger til rette for deres utvikling.

Har du ledergener?

Det er mulig å få screenet seg genetisk i dag for noen tusenlapper. Dette kan fortelle både om sykdomsrisiko og i noen grad også om man er disponert for visse personlighetstrekk.

Men Hessen har liten tro på at dette kan brukes som noe kriterium for yrkesvalg, og peker på etiske betenkeligheter.

– Dessuten er den genetiske profilen det mest personlige vi har, og slett ikke noe for som for eksempel arbeidsgivere eller forsikringsselskaper skal ha tilgang til, sier han.

Gener setter noen rammer, men innenfor disse rammene har vi stort spillerom, understreker han.

Annen forskning viser at gener er underordnet tilfeldighetene blant annet i arbeidslivet.

– Sosial status og tilhørighet er overordnet når det gjelder å skaffe seg en jobb, sier Hessen.

Tidligere studier viser at arbeidsgivere bruker magefølelsen når de ansetter og velger dem de tror passer inn i bedriften. Andre studier tyder på at stereotypi-tenking påvirker i stor grad i ansettelsesprosesser.

– Personlighet er viktig. Noen har den ideelle kombinasjonen av empati, autoritet og strategisk blikk, men få er fødte ledere, konkluderer professoren. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er typiske lederhormoner

Gener som fremmer økte mengder av disse hormonene, er oftere funnet hos ledere:

  • Dopamin: Viktig for signaloverføring av impulser mellom nerveceller. Signalstoffet har betydning for hjernens kontroll av viljestyrte bevegelser. Er også viktig for hjernens belønningssystem. Lystbetonte aktiviteter og bruk av rusmidler fører til økt frigjøring av dopamin. 
  • Serotonin: Signalsubstans i nervebaner som har med sinnstemning, velbefinnende, uro/angst, søvn/våkenhet, metthet/sultfornemmelse, smerteopplevelse og impulskontroll å gjøre. 
  • Testosteron: Gir økt agressivitet. Har vært brukt som prestasjonsfremmende middel i idrett. 
  • Adrenalin: Får hjertet til å slå fortere og kraftigere, og virker avslappende på lungene, slik at bronkiene utvides. Adrenalin øker stoffskiftet og blodsukkeret slik at musklene får mer næring. Det fungerer som et «katastrofehormon», som gjør organismen klar til hurtig og voldsom innsats.