I Norge kan det være høye konsentrasjoner av den radioaktive gassen radon innendørs.

Det skyldes både de geologiske forholdene i landet vårt, klimaet og måten vi bygger boligene våre på.

Radon i boliger medvirker til rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Gassen dannes kontinuerlig i jordskorpa og kan komme inn i boligen din gjennom for eksempel utettheter i byggekonstruksjonen. Når vi puster inn radon, bestråles luftveiene, noe som kan føre til lungekreft.

I perioden 1999–2003 satte derfor 1000 norske boliger i verk tiltak mot radon, med støtte fra staten.

Nå har forskere ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) undersøkt om disse tiltakene har hatt effekt.

Har langvarig effekt

I en ny rapport konkluderer de at radonnivået i boligene er redusert med 70 prosent i løpet av de 15 årene som har gått fra det første tiltaket og fram til i dag.

Undersøkelsene er gjort i 274 av de 1000 boligene. Boligene er målt til sammen fire ganger: Før og etter at det første tiltaket ble satt i gang, i 2010 og til slutt i 2018

– Målingene våre viser at det er effektivt å gjøre tiltak for å redusere radonnivået i boligen og tiltakene har langvarig effekt, sier seniorrådgiver Trine Kolstad, som har ledet arbeidet med rapporten.

Radonbrønn var mest effektiv

Det mest effektive tiltaket mot radon i denne undersøkelsen viste seg å være et innvendig radonsug, også kalt radonbrønn.

I de 80 boligene som valgte en slik løsning ble radonnivået redusert med over 70 prosent. Et radonsug er en vifte som suger opp den radonholdige lufta under boligens betongsåle og ut gjennom et rør i huset som ender på taket eller i ytterveggen.

Andre effektive tiltak var bedre ventilasjon inne kombinert med at utettheter og sprekker mot grunnen ble tettet.

Viktig å gjøre noe

– Undersøkelsen viser at den statlige tilskuddsordningen som var i perioden 1999–2003 har bidratt effektivt til å redusere radoneksponeringen – og dermed stråledosene folk får fra radon, sier Trine Kolstad.

– Kostnadene var også vesentlig lavere enn hva samfunnet ellers er villig til å betale for å redusere risiko, sier Kolstad.

– I dag er det flere og flere som måler radon, men det er viktig å få flere til å gjøre tiltak mot radon i boligen sin for redusere risikoen for kreft, sier hun.

Referanser:

Kolstad, T. m.fl: Varighet av radonreduserende tiltak i boliger - 15 år etter tiltak. Rapport fra DSA. (2019). [pdf.]

Saken er produsert og finansiert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet - Les mer

Les også denne saken fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

Mindre radon i nye boliger