Radon er en usynlig, luktfri og radioaktiv gass. Den dannes kontinuerlig i jordskorpa og gassen kan sive inn i boliger og bli potensielt farlig for oss. Når vi puster inn den radioaktive gassen, blir luftveiene våre bestrålt. I verste fall kan det føre til lungekreft. 

Eksperter har anslått at radon i boliger bidrar til rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen fra radon er høyest for røykere og de som har røkt tidligere.

Nå viser en ny undersøkelse fra Statens strålevern at det gjennomsnittlige radonnivået i nye boliger har sunket kraftig og er nesten halvert fra 2008 til 2016.

• Les også: Hvor farlig er radioaktiviteten vi har rundt oss?

Strenge krav

Undersøkelsen ble gjennomført blant 1048 tilfeldig valgte nye boliger i hele landet i 2016. Resultatene er sammenlignet med en kartlegging Strålevernet gjorde av radon i nybygg i 2008.

Andelen eneboliger som er over grenseverdiene for radon, er redusert med over 70 prosent de siste åtte årene. Boliger som tidligere ville hatt moderate og lave radonkonsentrasjoner, har nå enda lavere radonkonsentrasjon.

Hovedårsaken til dette er kravene som kom i 2010 om at nye hus skal ha to forebyggende tiltak: Radonsperre mot bakken og et radonsug eller en radonbrønn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i innelufta blir for høy.

• Les også: Radongass gir helseproblemer 

– God effekt

Det er bred enighet om at det er mer effektivt og mindre kostbart å gjennomføre radonforebyggende tiltak når et hus settes opp enn å gjøre radontiltak i etterkant.

Hensikten med radonundersøkelsen har vært å finne ut om radonkravene som kom i byggteknisk forskrift i 2010 har gitt resultater.

– Rapporten viser at radonkravene som kom i 2010 har hatt svært god effekt på radonnivåene i nye boliger. Det er derfor bra at man går inn for å beholde disse kravene i forslaget til ny byggteknisk forskrift som nå er ute på høring, sier seksjonssjef Anne Liv Rudjord i Statens strålevern.

• Les også: Kan avdekke radonfare

Få over grenseverdi

Resultatene av huseiernes målinger i 2008 og 2016 viser at radon-gjennomsnittet i eneboliger ble redusert med 47 prosent de siste åtte årene.

Undersøkelsen viser at andelen eneboliger med radonkonsentrasjon over tiltaksgrensen har sunket fra 23,9 prosent i 2008 til 6,4 prosent i 2016. Andelen boliger som ligger over den øvre grenseverdien er redusert fra 7,6 til 2,5 prosent.

I undersøkelsene fikk tilfeldig valgte boligeiere over hele landet tilsendt to detektorer for å måle radonnivået i stue og soverom i to måneder. Den høyeste av de to målingene ble brukt videre i analysene. 

Å bruke slike detektorer, eller sporfilm, er en enkel og anerkjent metode for å måle radon i inneluft. Radongassen trenger inn i detektoren og strålingen lager spor i sporfilmmaterialet. Sportettheten gir et mål for radonkonsentrasjonen i måleperioden.

Få måler radon

Undersøkelsen viser også at svært få huseiere kontrollmåler radon i den nye boligen sin - bare 3,5 prosent oppgir at de har målt.

Dermed er det grunn til å tro at svært få tar i bruk det forebyggende radonutstyret som er i byggegrunnen.

– Hvis flere hadde målt radon og aktivert radonsuget, ville radonnivået kunne blitt redusert ytterligere, sier Rudjord.

Mye radon i Norge

De geologiske forholdene, byggeskikk og klima gjør at det er mye radon i Norge. Hvordan boligen din er bygd og hvor tett den er mot byggegrunnen påvirker hvor mye radon det er i huset ditt.

Erfaring viser at radonkonsentrasjoner kan øke etter hvert som boliger blir eldre fordi det kan oppstå utettheter mot grunnen. Dermed kan radon lettere trenge inn i huset.

Norge har mange radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer og noen granitter og pegmatitter. Disse kan føre til svært høye radonnivåer innendørs.

I de senere årene har myndighetene hatt et klart mål om å redusere radoneksponeringen, spesielt gjennom regjeringens radonstrategi som gjelder til 2020.

Ulike myndigheter med ansvar innen helse, bygg og arbeid har arbeidet for å redusere radoneksponeringen til befolkningen. Målet er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler ligger under gitte grenseverdier og er så lave som praktisk mulig.

For å komme i mål med arbeidet er det en viktig forutsetning at det ikke bygges nye boliger med høye radonkonsentrasjoner.