Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Paleontologen Darla Zelenitsky og det som trolig er den største pachyrhinosaurusen som er funnet. (Foto: University of Calgary)
I samarbeid med:
Hodeskallen du ser i bildet over ble funnet av paleontologen Darla Zelenitsky og hennes kolleger ved universitetet i Calgary i oktober.
Først så det ut som en stein, skriver de i en pressemelding, men det ble fort klart at dette var et spesielt funn.
Trolig er dette en pachyrhinosaur. Den skiller seg imidlertid fra lignende funn ved å være mye større.
– Det er veldig sjelden man finner et så stort dyr. Foreløpige mål antyder at den er over to meter lang, og at dette er et voksent dyr, uttaler Zelenitsky.
Det er også veldig sjelden å finne et en skalle i så god stand. Opp mot 80 prosent av skallen er intakt.
– Overraskende å finne et så stort dyr
Pachyrhinosaurusen levde for rundt 70 millioner år siden, og var en neshornlignende dinosaur som levde av planter. Forskjellen fra andre lignende dinosaurer var at den ikke hadde horn på nesa, men med en tjukk forbeining over nesa.
Zoolog Petter Bøckman forteller at funnstedet er et slags eldorado for dinosaurutgravinger, men at det aldri er funnet et så stort dyr før.
– I krittiden var det en elv ved dette funnstedet, som dyrene kryssa. Elva var utsatt for periodiske flommer, så mange av dem drukna. Derfor har man funnet en fossil bakevje med hundrevis av forskjellige individer.
En illustrasjon av pachyrhinosaurusen. Den hadde ikke horn, men brukte skallet på nesa i kamp mot rovdyr. (Foto: (Illustrasjon: University of Calgary))
Stedet der skallen ble funnet ligger i Albertas Badlands-område.
– På grunn av de mange funnene har man en veldig god oversikt over hvordan de har vokst, nettopp derfor det er så overraskende å finne et såpass stort dyr, forklarer Bøckman.
– Litt som CSI bare på utdødde dyr
Han mener det enten kan være at man før dette bare har funnet små dyr, eller at det kan være en slektning man ikke har visst om før.
Om det er det ene eller det andre, kan ta lang tid, forklarer Bøckman.
– Dette er litt som CSI bare på utdødde dyr. Først må skallen tørkes før de kan sammenligne alle små detaljer som blodåreåpninger og se om det er likt med de forrige funnene. Dette kan fort ta over et års tid.
– Målet vårt er å finne ut om dette er en ny art, sier Zelenitsky.
Hun og kollegene regner med å etter hvert stille ut det enorme kraniet på universitetet i Calgary, deretter skal de tilbake til åstedet for funnet og fortsette gravingen.
