Genetikerne Morten Allentoft ved Universitetet i København og Michael Bunce ved Murdoch University i Perth i Australia har undersøkt hvor lang tid det tar før DNAet til en død organisme blir uleselig.

Ifølge det viteskaplige tidsskriftet Nature, har de to undersøkt 158 bein fra utdødde fugler som kalles Moa.

Disse fossilene er funnet på New Zealand, som alle inneholdt DNA-materiale som var mellom 600 og 8000 år gammelt.

Brytes ned

Enzymer bryter ned båndene mellom nukleotidene, som er «ryggraden» i et DNA. I det lange løp antas det at vann spiller en viktig rolle i nedbrytningen av DNAet.

Siden det stort sett er vann de fleste steder, mener forskere at denne prosessen skjer med en gitt hastighet.

Men dette er svært vanskelig å fastslå siden det hører med til sjeldenhetene at man finner store mengder fossiler med godt bevart DNA.

Mange faktorer spiller inn

For å gjøre vondt verre spiller miljøforhold som temperatur, lys- og oksygenforhold og mikrobielle angrep en viktig rolle for hvor raskt DNAet brytes ned.

Materialet som Allentoft og Bunce undersøkte ble funnet på tre steder som ikke lå lengre unna hverandre enn fem kilometer.

Miljøforholdene på disse stedene var også svært like, og alle hadde en temperatur på 13,1 grader celsius.

Ved å sammenligne disse prøvene kalkulerte forskerne at DNA har en halveringstid på 521 år.

I praksis betyr det at etter 521 år vil halvparten av bindingene mellom nukleotidene i «ryggraden» til DNAet være brutt. Går det 521 år til, vil halvparten av de resterende bindingene være brutt, og slik fortsetter det.

Uleselig etter 1,5 millioner år

Allentoft og Bunce konkluderer med at bein som er bevart i en ideell temperatur, det vil si -5 grader celsius, vil kunne ha spor av DNA i 6,8 millioner år.

Men DNAet vil være uleselig mye tidligere, etter omtrent 1,5 millioner år. Da vil bindingene i DNAet være for kort til å gi noen som helst meningsfull informasjon.

– Dette bekrefter en utbredt teori som hevder at DNA fra dinosaurer og forhistoriske innsekter som er funnet i rav er ukorrekte, sier evolusjonsbiolog ved Universitetet i Sydney i Australia, Simon Ho til nettstedet.

– Ikke overraskende men viktig

6,8 millioner er langt fra alderen på et bein fra en dinosaur, som minst ville vært 65 millioner år gammelt.

Stipendiat i økologi ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, Jørgen Rosvold, er ikke overrasket over funnene til forskerne.

– Jeg er ikke overrasket, men dette er likevel viktig. De bekrefter stort sett det de fleste som jobber med dette har trodd, at det finnes en bakre grense for muligheten til å finne DNA, sier Rosvold til NRK.no

Han mener det er viktig å se på tallene som et røft estimat, og at de tydelig viser hvor avhengig DNAet av gode bevaringsforhold.

– Men selv med svært gode bevaringsforhold kan en ikke forvente å finne DNA som er mange millioner år gamle. Altså ingen Jurassic Park, sier Rosvold.

Må forske mer

Videre fant forskerne at aldersforskjellen utgjorde kun 38,6 prosent av variasjonen i nedbrytningen av DNA i moa-beinprøvene. Bunce sier at andre forhold som påvirker DNAets bevaring er klart til stede.

– Lagring, jordkjemi og hvilken tid av året dyret døde på er faktorer vi må se nærmere på, sier Bunce.